Magasinet for fagorganiserte
03.06.2023
I Mo i Rana skal det komme 5000 nye innbyggere innen 2030. Det betyr rundt 2000 nye boliger, utvidet kulturtilbud, nye skoler ... En helt ny by. Det vil si: Dette kommer dersom den enorme batterifabrikken til Freyr faktisk blir noe av. Foreløpig er den på vent.
MO I RANA: - I dag er det en verdiskapning på mellom 7 og 7,5 milliarder kroner i industriparken her. Freyr forventer en verdiskapning på 10,4 milliarder, altså en fordobling av den samlede verdiskapingen, sier Geir Waage.
Waage er ordfører i Rana kommune, og vi sitter på hans kontor på rådhuset i Mo, dit Magasinet har invitert oss selv for å høre hvordan framtiden vil se ut med batterifabrikk i kommunen. Sammen med oss er Fellesforbundets leder i Helgeland Tommy Nystad, som har formidlet invitasjonen og forberedt oss på store tall. Mo i Rana er i ferd med å bygge ny flyplass og ny dypvannskai. Rundt den eksisterende industriparken ryddes det land som skal stå klart til det som forventes av industri «oppstrøms» og «nedstrøms» av den nye fabrikken: 2,2 av de 10,4 milliardene Freyr skal skape, skal skapes i leverandørleddet.
Og kommunen er innstilt på å legge alt til rette, forteller Waage.
- Vi har bidratt med 450 millioner til den nye flyplassen, sier han.
- Vi har bygd skoler for 1,3 milliarder. Og vi investerte 10 millioner i Freyr i februar 2020. Senere gikk de på børsen i USA og hentet inn 10 milliarder.
Dermed begynte utbyggingen av fabrikken i industriparken i Mo, med åpning av det første produksjonsbåndet i mars i år. Men det er bare et slags prøvebånd, et pilotprosjekt. Den virkelige storproduksjonen skal foregå i tre nye, enorme bygg. Det ene er påbegynt, og skal bygges ferdig. Men når og om det blir batteriproduksjon der, er helt i det blå. I fjor høst innførte nemlig den amerikanske regjeringen «IRA», som står for «Inflation Reduction Act» - eller «lov for å redusere inflasjonen», et litt avledende navn på det som er en gigantisk subsidieplan for grønn industri i USA.
- For hver krone som investeres i grønn industri der, vil man få to tilbake, forteller Waage.
- Her i Norge får vi foreløpig ett øre.
Så Freyr har satt full fart på utbyggingen av en fabrikk utenfor Atlanta i Georgia - mens man venter på den norske regjeringens svar på IRA.
GIGA PÅ VENT
- «IRA» kan bare sammenlignes med Parisavtalen når det gjelder klima - og med Roosevelts «New Deal» på 1930-tallet når det gjelder infrastruktur i USA, sier Marius Jøsevold.
Det vekker jo en viss beundring hos den tidligere SV-politikeren, men i hans nåværende jobb som sjef for samfunnskontakt i Freyr er dette også et problem. Det store industribygget Tommy Nystad har vist oss i industriparken skal hete «Giga Arctic» - og det er virkelig giga: Når det er bygd ferdig skal det måle 33 meter i høyden, 650 meter i lengden og 150 meter i bredden. Og ferdigbygd skal det bli.
- Men det er ennå ikke tatt noen endelig b
Les opprinnelig artikkelWaage er ordfører i Rana kommune, og vi sitter på hans kontor på rådhuset i Mo, dit Magasinet har invitert oss selv for å høre hvordan framtiden vil se ut med batterifabrikk i kommunen. Sammen med oss er Fellesforbundets leder i Helgeland Tommy Nystad, som har formidlet invitasjonen og forberedt oss på store tall. Mo i Rana er i ferd med å bygge ny flyplass og ny dypvannskai. Rundt den eksisterende industriparken ryddes det land som skal stå klart til det som forventes av industri «oppstrøms» og «nedstrøms» av den nye fabrikken: 2,2 av de 10,4 milliardene Freyr skal skape, skal skapes i leverandørleddet.
Og kommunen er innstilt på å legge alt til rette, forteller Waage.
- Vi har bidratt med 450 millioner til den nye flyplassen, sier han.
- Vi har bygd skoler for 1,3 milliarder. Og vi investerte 10 millioner i Freyr i februar 2020. Senere gikk de på børsen i USA og hentet inn 10 milliarder.
Dermed begynte utbyggingen av fabrikken i industriparken i Mo, med åpning av det første produksjonsbåndet i mars i år. Men det er bare et slags prøvebånd, et pilotprosjekt. Den virkelige storproduksjonen skal foregå i tre nye, enorme bygg. Det ene er påbegynt, og skal bygges ferdig. Men når og om det blir batteriproduksjon der, er helt i det blå. I fjor høst innførte nemlig den amerikanske regjeringen «IRA», som står for «Inflation Reduction Act» - eller «lov for å redusere inflasjonen», et litt avledende navn på det som er en gigantisk subsidieplan for grønn industri i USA.
- For hver krone som investeres i grønn industri der, vil man få to tilbake, forteller Waage.
- Her i Norge får vi foreløpig ett øre.
Så Freyr har satt full fart på utbyggingen av en fabrikk utenfor Atlanta i Georgia - mens man venter på den norske regjeringens svar på IRA.
GIGA PÅ VENT
- «IRA» kan bare sammenlignes med Parisavtalen når det gjelder klima - og med Roosevelts «New Deal» på 1930-tallet når det gjelder infrastruktur i USA, sier Marius Jøsevold.
Det vekker jo en viss beundring hos den tidligere SV-politikeren, men i hans nåværende jobb som sjef for samfunnskontakt i Freyr er dette også et problem. Det store industribygget Tommy Nystad har vist oss i industriparken skal hete «Giga Arctic» - og det er virkelig giga: Når det er bygd ferdig skal det måle 33 meter i høyden, 650 meter i lengden og 150 meter i bredden. Og ferdigbygd skal det bli.
- Men det er ennå ikke tatt noen endelig b
