I skolen
28.11.2023
Både språket og navnene forsvant da skogfinnene ble fornorska. Vi ble med Tommy Söberg til Finnskogen på jakt etter røttene hans.
SIDSEL VALUM (tekst) BO MATHISEN (foto) sidsel@lomedia.no
- Sist jeg var i Trysil fant jeg en neverkont som faren min brukte da han gikk til skolen, forteller Tommy Söberg.
En neverkont er en ryggsekk laget av flettet never, et tradisjonelt håndverk i skogfinsk kultur.
At han er av skogfinsk slekt, oppdaget Tommy Söberg som ganske ung. Faren jobbet som skogsarbeider, tømrer, anleggsarbeider, murer og steinsetter. Han flyttet til Sverige i begynnelsen av 1960-årene som arbeidsinnvandrer.
Tommy Söberg ble født i Nyköping. Da han var 16 år, flyttet familien til Lima i Norra Dalarna.
- Befolkningen der stammer fra slekter som vandret inn fra Finnskogen i Norge. Det var da det kom fram at vi er av skogfinsk slekt, forteller han.
Söberg, som er fylkesleder i SL Akershus, er faglærer på landslinjen for flyfag på Skedsmo videregående skole i Lillestrøm og utdannet flymotormekaniker og flytekniker. I Trysil er han så ofte han kan, for å ta seg av drifta av gårdsbruket bestefaren bygde på midten av 1930-årene. Der vokste faren hans opp.
I Trysil er det mange som har skogfinsk opprinnelse.
- Det er en helt egen kultur med egne tradisjoner når det gjelder blant annet mat og musikk. Den skogfinske tanken gjennomsyrer hele grensetraktene, sier Söberg.
Han er selv glad i de mollstemte tonene som forbindes med skogfinsk tradisjonsmusikk.
- Faren min er musikalsk og spiller fele og trekkspill. Jeg spiller torader og alle instrumenter jeg kommer over. Jeg liker pols og framfor alt mollstemt musikk, forteller han.
Ifølge Riksantikvarens minoritetsprosjekt har skogfinnenes musikktradisjon røtter i gammel, finsk runesang.
500.000 etterkommere av skogfinner
Tommy Söberg er en av rundt 500.000 nordmenn som Norsk Skogfinsk Museum anslår er etterkommere av skogfinner i Norge. I likhet med samene og kvenene fikk fornorskingspolitikken, som pågikk fra 1850 til 1960, alvorlige konsekvenser for skogfinnene.
Vi får lov til å bli med Söberg til Finnetunet i Grue kommune på Finnskogen for å prøve å få
SVEDJEBRUK: Svedjebruk eller svijordbruk betyr dyrking av matvekster på nybrente vegetasjonsområder. Jordbruksmetoden ble praktisert av skogfinner opp til begynnelsen av 1900-tallet. (Bildet er et utsnitt av maleriet «Trälar under penningen» av Eero Järnefelt fra 1893.) Røykstua var skogfinnenes bolighus
På Finnetunet møter vi Birger Nesholen, som er faglig rådgiver i Norsk Skogfinsk Museum.
Han tar imot oss i hovedbygningen, som er ei røykstue som ble flyttet hit på 1950-tallet fra en skogfinsk boplass som het Nordtorpet Moldusen i Grue. En stor, hvitkalket steinovn dominerer rommet. Den tjener til å magasinere v
Les opprinnelig artikkel- Sist jeg var i Trysil fant jeg en neverkont som faren min brukte da han gikk til skolen, forteller Tommy Söberg.
En neverkont er en ryggsekk laget av flettet never, et tradisjonelt håndverk i skogfinsk kultur.
At han er av skogfinsk slekt, oppdaget Tommy Söberg som ganske ung. Faren jobbet som skogsarbeider, tømrer, anleggsarbeider, murer og steinsetter. Han flyttet til Sverige i begynnelsen av 1960-årene som arbeidsinnvandrer.
Tommy Söberg ble født i Nyköping. Da han var 16 år, flyttet familien til Lima i Norra Dalarna.
- Befolkningen der stammer fra slekter som vandret inn fra Finnskogen i Norge. Det var da det kom fram at vi er av skogfinsk slekt, forteller han.
Söberg, som er fylkesleder i SL Akershus, er faglærer på landslinjen for flyfag på Skedsmo videregående skole i Lillestrøm og utdannet flymotormekaniker og flytekniker. I Trysil er han så ofte han kan, for å ta seg av drifta av gårdsbruket bestefaren bygde på midten av 1930-årene. Der vokste faren hans opp.
I Trysil er det mange som har skogfinsk opprinnelse.
- Det er en helt egen kultur med egne tradisjoner når det gjelder blant annet mat og musikk. Den skogfinske tanken gjennomsyrer hele grensetraktene, sier Söberg.
Han er selv glad i de mollstemte tonene som forbindes med skogfinsk tradisjonsmusikk.
- Faren min er musikalsk og spiller fele og trekkspill. Jeg spiller torader og alle instrumenter jeg kommer over. Jeg liker pols og framfor alt mollstemt musikk, forteller han.
Ifølge Riksantikvarens minoritetsprosjekt har skogfinnenes musikktradisjon røtter i gammel, finsk runesang.
500.000 etterkommere av skogfinner
Tommy Söberg er en av rundt 500.000 nordmenn som Norsk Skogfinsk Museum anslår er etterkommere av skogfinner i Norge. I likhet med samene og kvenene fikk fornorskingspolitikken, som pågikk fra 1850 til 1960, alvorlige konsekvenser for skogfinnene.
Vi får lov til å bli med Söberg til Finnetunet i Grue kommune på Finnskogen for å prøve å få
SVEDJEBRUK: Svedjebruk eller svijordbruk betyr dyrking av matvekster på nybrente vegetasjonsområder. Jordbruksmetoden ble praktisert av skogfinner opp til begynnelsen av 1900-tallet. (Bildet er et utsnitt av maleriet «Trälar under penningen» av Eero Järnefelt fra 1893.) Røykstua var skogfinnenes bolighus
På Finnetunet møter vi Birger Nesholen, som er faglig rådgiver i Norsk Skogfinsk Museum.
Han tar imot oss i hovedbygningen, som er ei røykstue som ble flyttet hit på 1950-tallet fra en skogfinsk boplass som het Nordtorpet Moldusen i Grue. En stor, hvitkalket steinovn dominerer rommet. Den tjener til å magasinere v
