Slik sett har en lov som for 20 år siden kastet om på dansk universitetshverdag, vært en suksess, ifølge en fersk rapport.
Men på danske campuser har medaljen en bakside. Suksessen har kostet. Forskningsfriheten står under press. Universitetenes «demokratiske kultur» er utfordret. Halvparten av forskerne ved danske universiteter forteller at de frykter, er blitt truet med eller er utsatt for represalier.
Samtidig har universitetene stått overfor gjentatte politiske reformer, om blant annet halvering av mastergrader og utflytting av studieplasser. De siste 20 årene har sektoren fått 12 reformer i fanget.
«Fra forskning til faktura»
Alt dette kommer fram i en rapport fra Danmarks Forsknings- og Innovationspolitiske råd (DFiR).
Bakteppet er en universitetslov som ble vedtatt i 2003. Rapporten gjør opp status for de første 20 årene med en lov som skulle gjøre universitetene mer lønnsomme, samtidig som de altså åpnet seg mot samfunnet. Universitetene skulle drives mer som bedrifter, de gikk over til å være selveiende institusjoner, ledet av styrer som skulle ansette rektor.
Veien skulle bli kortere «fra forskning til faktura», som det het fra daværende forskningsminister Helge Sander.
Professor Frede Blaabjerg fra Aalborg Universitet, som leder DFiR, sier til avisa Information at en har lyktes med å få universitetene til å vende seg ut mot samfunnet.
- Men det ser ut til at man har glemt forskerne og vilkårene deres. Forskningsfriheten, de frie rammene og universitets indre liv har betalt prisen for den ytre suksessen, sier han til avisa.
«Top down»
Universitetsloven har vært omstridt fra starten.
- Hvis ikke politikerne gjør noe med den «ekstreme toppstyringen» på universitete
