Fagpressenytt

Det er ingen tvil om at hensyn til bærekraft nå er blitt den altoverskyggende tendensen for arkitekturen og landskapsarkitekturen i Danmark. Både kommuner, de fleste eiendomsutviklere og private byggherrer har forstått at hvis vi skal bidra til å begrense eller redusere de verdenskrisene vi står midt oppe i, må hver eneste investering avspeile bærekraftige perspektiver, vi har ikke råd til noe annet. For når skal det ellers skje? Tiden er i ferd med å renne ut og de alvorlige konsekvensene av klimaforandringer og biodiversitetskrisen rykker faretruende nærme.
Også i år har vi sett uvanlige værfenomener. Tyskland ble rammet av oversvømmelser man tidligere ikke har opplevd. Flere storbyer rundt om i verden har hatt varmerekorder som har tatt liv, og skogbranner har herjet i blant annet Nord-Amerika, Syd-Europa og Sibir. Kampen mot klimaforandringerne har også vært et av hovedtemaene i den norske valgkampen. Samtidig har koronaepidemien økt etterspørselen etter rekreative byrom og bynært friluftsliv.

Byutviklingens rolle i bærekraftsmålene. I 2015 vedtok verdens regjeringsledere i FN 17 utviklingsmål for et bærekraftig samfunn, og året 2030 ble satt som en milepæl i utviklingen. Både Danmark og Norge er en del av FN og har dermed begge medansvar for å jobbe mot de ambisiøse målene. Frem til bærekraftsmålene ble formulert, hadde alle kjent til verdens utfordringer, men det nye var hvordan utfordringene ble satt i sammenheng med hverandre. Man kan ikke påvirke ett bærekraftsmål uten at det påvirker andre av målene, positivt eller negativt. I bygg- og anleggsbransjen betyr det at vi for eksempel ikke bare kan fokusere på bærekraftssmål 11, "Bærekraftige byer og lokal samfunn", uten at det påvirker for eksempel bærekraftsmål 15, "Livet på land", som blant annet handler om å ta vare på biodiversitet og økosystemer. Etablering av ny bebyggelse skjer ofte på bekostning av gamle trær, naturlig vegetasjon, grønne områder og mindre biotoper, hvor naturen har utviklet et mangfold. I Danmark finnes det også kontroversielle eksempler på at byutvikling er i ferd med å skje på bekostning av tidligere fredede bynære naturområder, hvor staten har besluttet å trekke tilbake fredningen.
Byggebransjen står for rundt 40% av de samlede CO?utslippene i Danmark. Det er derfor avgjørende at hvert eneste prosjekt de kommende årene aktivt bidrar til å få ned den andelen. Der Norges landbruksareal utgjør mindre enn 3% av landets totale areal, så er mer enn 60% av Danmarks areal dyrket mark. Det skyldes i stor grad at Norges store og utilgjengelige fjellområder har sikret en motstand mot utnyttelse som Danmarks myke og bølgende landskap mangler. Med tanke på biodiversitet er landbruksområder i realiteten grønne ørkener, monokulturer av avlinger, som gir begrenset plass til mangfold og diversitet, hvor både dyr og planter kan trives i naturlige og robuste økosystemer. Derfor bør byer og bygde miljøer, og ikke minst de nye byutviklingsområdene, være med på å sikre en bedre balanse mellom det grå og det grønne, mellom det som bygges og det som gror.
Bærekraft betyr, ifølge FNs definisjon, at dagens utvikling, som oppfyller våre nåværende behov, ikke skal gå på bekostning av fremtidige generasjoners mulighet til å få oppfylt sine behov. Bærekraft er et utrykk for i hvilken grad en teknologi eller kultur sliter på naturgrunnlaget. Bærekraftmålene handler også om beskyttelse av natur- og kulturarv.

Ofelia Plads - det robuste og langtidsholdbare byrommet.
Bærekraftsmål 12 påpeker at vi bør bruke ressursene mer ansvarlig enn vi hittil har gjort. For arkitekturen betyr det et økt fokus p