Bedre Skole
27.05.2022
Barn og unges levekår påvirker deres psykiske helse og mulighet til å mestre skolehverdagen og føle tilhørighet. Skolen, i samarbeid med hjelpetjenestene, kan gjøre en forskjell. Men det krever et utvidet mandat, for eksempel å kunne spørre om hvordan det står til med familieøkonomien, eller bidra til å skaffe den unge en sommerjobb.
Fellesskolen med en likeverdig opplæring til alle elever har vært et sentralt nasjonalpolitisk mål i mange år (udir.no). Samtidig viser forskning at eksisterende levekårsforskjeller i samfunnet fortsetter å skape en negativ spiral med konsekvenser på tvers av generasjoner. Hvordan kan skolen og hjelpetjenestene sammen ta ansvar for å hjelpe disse elevene?
Hva er levekår?
Levekår handler om de totale ressurser den enkelte familie disponerer. Det dreier seg om hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene og til å skape gode liv for seg og sine. Samtidig handler det også om hvilken livskvalitet de har (St.meld. nr. 31 (2006-07)). Dårlige levekår omfatter altså mer enn bare familiens inntekt. Det kan dreie seg om lav utdanning, manglende tilknytning til arbeidslivet, psykiske vansker eller avhengighetsproblematikk. Dette er faktorer som har betydelige innvirkninger på barn og unges oppvekst.
Andelen barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lavinntekt, har økt jevnt de siste ti årene. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i denne statistikken og utgjør nærmere 111 000 barn under 18 år (Epland & Normann, 2020). I Norge, hvor den generelle levestandarden er høy, forstås fattigdom som et relativt fenomen, og relativ fattigdom handler ikke utelukkende om materielle mangler og fysisk overlevelse, men også om ulikheter i samfunnet (BUFDIR, 2021). Dette er kunnskap som bør få betydning for hvordan vi forstår og utformer skolen og de kommunale helsetjenestene. I denne artikkelen vil vi bruke begrepet levekår fordi det omfatter mange aspekter ved barn og unges oppvekst som er sentrale i det forebyggende og helsefremmende arbeidet med psykisk helse.
Levekår og psykisk helse
Det finnes flere ulike hypoteser i forskningslitteraturen om årsakssammenhengen mellom sosioøkonomisk status og barns psykiske helse. Familiestressmodellen viser hvordan dårlig råd og materiell knapphet påvirker foreldrenes psykiske helse og atferd. Foreldrenes stress kan føre til økt konfliktnivå i familien, som igjen kan påvirke barnas psykiske helse (Bøe, 2015, Strand & Kindt, 2019). Familier med god råd vil ikke oppleve det samme stresset, og dette vil i større grad skape positive ringvirkninger for barna.
Familieinvesteringsmodellen legger vekt på familienes ulike muligheter til å investere i varer og tjenester som bidrar til å stimulere barnas atferd i en positiv eller negativ retning (Bøe, 2015). Foreldre uten muligheter til å investere i en solid bolig i et godt nabolag eller betale for ulike fritidsaktiviteter i form av kontingenter, fotballsko eller bøker vil i mindre grad ha muligheten til å legge til rette for barnets utvikling og deres skoleprestasjoner slik mer bemidlede foreldre kan gjøre.
Uansett hvilken familie du vokser opp i, og hva slags inntekt og utdanning foreldrene dine har, vil det kunne ha stor betydning for ditt eget liv. Fattigdom spiller altså ikke bare inn på voksnes helse, men har også stor påvirkning på barn og ungdommers helse. Systematiske oversikter anslår at barn og ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status har to til tre ganger høyere sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer (Reiss, 2013, Molarius & Granström, 2018). Dette gjelder de fleste psykiske lidelser, og man ser størst effekt ved forekomst av ADHD (Kinge mfl. 2021). Selv i et samfunn med gratis helsevesen og med mindre økonomisk ulikhet enn mange andre land gjør disse forskjellene seg gjeldende (NHO, 2018). Det er derfor særlig interessant når forskning viser at til tross for lik tilgang på helsetjenester finnes det tydelig ulikhet i hvilke familier som rammes av psykiske lidelser. Disse forskjellene er relatert til foreldrenes inntekt og har delvis sammenheng med foreldrenes egen psykiske helse (Evensen mfl., 2021, Kinge mfl., 2021). Dette bør få betydning for utformingen av helsetjenestene for å sikre effektiv tilgang på helsehjelp uansett familiebakgrunn (Evensen mfl., 2021). Resultatene gir sterke argumenter for å redusere sosioøkonomiske forskjeller gjennom sentrale forebyggende tiltak for barn og unges psykiske helse (Reiss, 2013).
Hva barn og unge selv sier
Ungdata er en stor undersøkelse som blant annet tilbys alle ungdomss
Gå til medietHva er levekår?
Levekår handler om de totale ressurser den enkelte familie disponerer. Det dreier seg om hvilke muligheter folk har til å dra nytte av ressursene og til å skape gode liv for seg og sine. Samtidig handler det også om hvilken livskvalitet de har (St.meld. nr. 31 (2006-07)). Dårlige levekår omfatter altså mer enn bare familiens inntekt. Det kan dreie seg om lav utdanning, manglende tilknytning til arbeidslivet, psykiske vansker eller avhengighetsproblematikk. Dette er faktorer som har betydelige innvirkninger på barn og unges oppvekst.
Andelen barn under 18 år som lever i familier med vedvarende lavinntekt, har økt jevnt de siste ti årene. Barn med innvandrerbakgrunn er overrepresentert i denne statistikken og utgjør nærmere 111 000 barn under 18 år (Epland & Normann, 2020). I Norge, hvor den generelle levestandarden er høy, forstås fattigdom som et relativt fenomen, og relativ fattigdom handler ikke utelukkende om materielle mangler og fysisk overlevelse, men også om ulikheter i samfunnet (BUFDIR, 2021). Dette er kunnskap som bør få betydning for hvordan vi forstår og utformer skolen og de kommunale helsetjenestene. I denne artikkelen vil vi bruke begrepet levekår fordi det omfatter mange aspekter ved barn og unges oppvekst som er sentrale i det forebyggende og helsefremmende arbeidet med psykisk helse.
Levekår og psykisk helse
Det finnes flere ulike hypoteser i forskningslitteraturen om årsakssammenhengen mellom sosioøkonomisk status og barns psykiske helse. Familiestressmodellen viser hvordan dårlig råd og materiell knapphet påvirker foreldrenes psykiske helse og atferd. Foreldrenes stress kan føre til økt konfliktnivå i familien, som igjen kan påvirke barnas psykiske helse (Bøe, 2015, Strand & Kindt, 2019). Familier med god råd vil ikke oppleve det samme stresset, og dette vil i større grad skape positive ringvirkninger for barna.
Familieinvesteringsmodellen legger vekt på familienes ulike muligheter til å investere i varer og tjenester som bidrar til å stimulere barnas atferd i en positiv eller negativ retning (Bøe, 2015). Foreldre uten muligheter til å investere i en solid bolig i et godt nabolag eller betale for ulike fritidsaktiviteter i form av kontingenter, fotballsko eller bøker vil i mindre grad ha muligheten til å legge til rette for barnets utvikling og deres skoleprestasjoner slik mer bemidlede foreldre kan gjøre.
Uansett hvilken familie du vokser opp i, og hva slags inntekt og utdanning foreldrene dine har, vil det kunne ha stor betydning for ditt eget liv. Fattigdom spiller altså ikke bare inn på voksnes helse, men har også stor påvirkning på barn og ungdommers helse. Systematiske oversikter anslår at barn og ungdom fra familier med lav sosioøkonomisk status har to til tre ganger høyere sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer (Reiss, 2013, Molarius & Granström, 2018). Dette gjelder de fleste psykiske lidelser, og man ser størst effekt ved forekomst av ADHD (Kinge mfl. 2021). Selv i et samfunn med gratis helsevesen og med mindre økonomisk ulikhet enn mange andre land gjør disse forskjellene seg gjeldende (NHO, 2018). Det er derfor særlig interessant når forskning viser at til tross for lik tilgang på helsetjenester finnes det tydelig ulikhet i hvilke familier som rammes av psykiske lidelser. Disse forskjellene er relatert til foreldrenes inntekt og har delvis sammenheng med foreldrenes egen psykiske helse (Evensen mfl., 2021, Kinge mfl., 2021). Dette bør få betydning for utformingen av helsetjenestene for å sikre effektiv tilgang på helsehjelp uansett familiebakgrunn (Evensen mfl., 2021). Resultatene gir sterke argumenter for å redusere sosioøkonomiske forskjeller gjennom sentrale forebyggende tiltak for barn og unges psykiske helse (Reiss, 2013).
Hva barn og unge selv sier
Ungdata er en stor undersøkelse som blant annet tilbys alle ungdomss
