Publisert fredag 28. juli 2023 - 09:00 Del på e-post
Regjeringen har nulltoleranse for økonomiske misligheter, korrupsjon og seksuell utnyttelse i bistanden. Likevel mottar lederen for Norads internrevisjon Svend Thorleifsønn Skjønsberg og teamet hans rundt 100 varsler der det er mistanke om dette, hvert eneste år.
Varslene handler om alt fra småbeløp på avveie til mistanke om korrupsjon, seksuelle overgrep og storskala lovbrudd i bistanden. I tillegg til å behandle varslene som kommer inn, tar teamet stikkprøver og gjør forebyggende arbeid, som å gi opplæring.
Men arbeidet handler om langt mer enn bare varsler, internrevisjonen har nemlig ansvaret for å bidra til å forbedre Norads drift. De gir ledelsen uavhengige tilbakemeldinger om dagens status, etterleving av regler og hvilke forbedringsmuligheter som finnes.
Hvordan starter du dagen?
Jeg er A-menneske og liker daggry. Jeg har derfor ofte en hel del opplevelser før jobb i hovedstaden. Dagen starter ofte med en gåtur med samojedhunden, morgennyheter på P2 og en dukkert i sjøen på vei til jobb i sommerhalvåret. Turen til jobb inneholder for øvrig flere spennedene fremkomstmidler, som sykkel, buss og 23 minutter på Nesoddbåten.
Hva er det beste med jobben din?
Gjennom både jobben jeg har nå og tidligere jobber har jeg fått bli inspirert av tusenvis av møter med dedikerte mennesker i over et tyvetalls utviklingsland. Innsatsen så mange mennesker legger ned for å skape en bedre hverdag og fremtid gir daglig inspirasjon. Og på kontoret her i Oslo er jobben variert og faglig utfordrende med dedikerte kollegaer. Engasjement er viktig for meg. Og i Norad er det mye innsats, bra tempo og kunnskap som råder. Å bidra til at hver bistandskrone brukes mer effektivt, gjennom god organisering og redusert korrupsjon er en meningsfull hverdag.
Og hva liker du minst?
Sortering av hva som er viktig og uviktig informasjon er utfordrende. Dette og mange ulike plattformer og digitale systemer har vært tidstyver og irritasjonsmomenter i de fleste av jobbene jeg har hatt, inkludert nå. Redningen ligger i svaret over; gode kollegaer.
Hvor ofte tenker du på at det er skattebetalernes penger du forvalter?
Hele tiden. Velvillighet og nestekjærlighet er gode verdier som jeg opplever at mange bistandsarbeidere er drevet av. Men, det går et skarpt skille mellom privat og offentlig. Forvaltning av statlige midler bør ikke grunnleggende være preget av velvillighet eller tillit. I bunn må det ligge gode systemer som gir åpenhet og etterrettelighet og prosesser for kontroll og reaksjoner. Når dette er på plass, så kan man hygge seg. Faktorenes orden er ikke likegyldig.
«Byråkrati», «byråkrat» og at noe er «byråkratisk» er nærmest blitt til skjellsord i Norge. Byråkrater blir ofte beskyldt for å være trauste og kjedelige. Er de det?
Når man «rammes av» byråkratiet, kan vel enhver føle seg irritert. Jeg husker som eier av en kafé i et tidligere liv at jeg raste over mattilsynets avviksrapport. Temperaturen i et par av kjølerne mine var halvannen grad for høy. For et
