Arkitektnytt
18.03.2022
I Bergen har mengder med svære trær blitt gravd opp langs Bybanens sin nye linje. Etter tre år på landlig «spaopphold» er trærne nå på vei tilbake til byen. I Bergen har mengder med svære trær blitt gravd opp langs Bybanens sin nye linje. Etter tre år på landlig «spaopphold» er trærne nå på vei tilbake til byen.
- Det var i 2017 reguleringsplanen var godkjent, og vi var i prosjekteringsfasen. Vi bestemte oss en vårdag for å gå hele traseen, for å lære litt om stedet vi skulle i gang med å bygge. Da slo deg meg: hjelpe og trøste!
Det var under byggetrinnet av Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen at landskapsarkitekt Ingrid Haukeland i Bybanen Utbygging innså det. Fyllingsdalen kalles «den grønne dalen», det var likevel nettopp mengder av «det grønne» som overveldet Haukeland. Mens de gikk opp traseen, begynte de å telle trærne som måtte felles for utbyggingen. Da de kom til 800, sluttet de å telle.
Samtidig kom ideen om å ta vare på trærne. Det ble starten på et pionerprosjekt.
SPA PÅ STEND
Det er ikke flytting av trær i seg selv som gjør det pågående bybaneprosjektet til nybrottsarbeid. Ingrid Haukeland har stort sett jobbet i det offentlige i Bergen siden 1986, blant annet i parkavdelingen og med urbane transformasjonsprosjekter. Kommunen har lang erfaring med flytting av trær, forteller landskapsarkitekten. Det er omfanget som gjør prosjektet spesielt: 140 trær ble til slutt besluttet å ta vare på.
Med unntak av noen få eiketrær er de flyttede trærne lindetrær - et treslag som preger vestlandsbyen med sine mange alleer. De måtte velge robuste trær som tålte flyttingen. Det gjorde lindetrærne til et naturlig valg, forklarer Haukeland.
- Lindetrær har en rotform som er lett å rotskjære, med en rot som en «elefantfot». Det gjør lindetreet til det mest omplantningsvennlige bytreet.
Trærne ble hentet fra primært to store områder, blant annet Kanalveien som er et tidligere industriområde som nå skal transformeres. Derfra er de blitt fraktet til et midlertidig oppholdssted. Bybanen Utbygging
Gå til medietDet var under byggetrinnet av Bybanen til Fyllingsdalen i Bergen at landskapsarkitekt Ingrid Haukeland i Bybanen Utbygging innså det. Fyllingsdalen kalles «den grønne dalen», det var likevel nettopp mengder av «det grønne» som overveldet Haukeland. Mens de gikk opp traseen, begynte de å telle trærne som måtte felles for utbyggingen. Da de kom til 800, sluttet de å telle.
Samtidig kom ideen om å ta vare på trærne. Det ble starten på et pionerprosjekt.
SPA PÅ STEND
Det er ikke flytting av trær i seg selv som gjør det pågående bybaneprosjektet til nybrottsarbeid. Ingrid Haukeland har stort sett jobbet i det offentlige i Bergen siden 1986, blant annet i parkavdelingen og med urbane transformasjonsprosjekter. Kommunen har lang erfaring med flytting av trær, forteller landskapsarkitekten. Det er omfanget som gjør prosjektet spesielt: 140 trær ble til slutt besluttet å ta vare på.
Med unntak av noen få eiketrær er de flyttede trærne lindetrær - et treslag som preger vestlandsbyen med sine mange alleer. De måtte velge robuste trær som tålte flyttingen. Det gjorde lindetrærne til et naturlig valg, forklarer Haukeland.
- Lindetrær har en rotform som er lett å rotskjære, med en rot som en «elefantfot». Det gjør lindetreet til det mest omplantningsvennlige bytreet.
Trærne ble hentet fra primært to store områder, blant annet Kanalveien som er et tidligere industriområde som nå skal transformeres. Derfra er de blitt fraktet til et midlertidig oppholdssted. Bybanen Utbygging