- Dere skulle vært her klokken 11, og hva er klokken nå?
En rask titt på klokka viser at den snart er fem på ettermiddagen.
- Skjønner du?! Det er helt håpløst.
Nanfe Jemimah Kefas-Oyeleke slår oppgitt ut med hendene når hun snakker om de endeløse trafikkorkene som preger hjembyen. Vi befinner oss i Lagos i Nigeria - Afrikas mest folkerike by. Ingen vet hvor mange som bor her, men anslagene ligger et sted mellom 15 og så høyt som 30 millioner. Det man vet, er at byen vokser i en voldsom fart. I løpet av drøye 70 år kommer Lagos til å vokse forbi megabyer som Tokyo, Mumbai og São Paulo - og bli verdens største.
- Bare det begynner å regne, eller den minste lille forstyrrelse, er det bom stopp i trafikken og du kommer deg ingen vei. Det er utrolig stressende. Du er sliten allerede før du kommer dit du skal, sier Kefas-Oyeleke.
Panorama besøker den 31 år gamle modellen og designeren i nabolaget Ilupeju. Og riktignok var det et uanmeldt regnskyll og en brennende buss som gjorde at vi kom seks timer for sent til intervjuavtalen. Mer om det senere.
Et lite stykke Norge i Afrika
Tre dager tidligere lander vi på Murtala Muhammed internasjonale flyplass nordvest for sentrum av Lagos med utenriksminister Anniken Huitfeldt og hennes følge fra Utenriksdepartementet. De har ingen tid å miste. «Vi er nødt til å komme oss av gårde så fort som mulig», lyder beskjeden fra ambassadepersonellet.
Med blinkende lys fra politieskorten seiler kortesjen smertefritt av gårde på motorveien, forbi fabrikkbygg, slum, prangende reklameplakater og en by i kraftig vekst, gjennom fastlandet og over til øya Victoria Island, der hotellet vi skal bo på, ligger.
Det er Huitfeldts første tur til Afrika etter at regjeringen lanserte arbeidet med en ny Afrika-strategi i slutten av mars. At det første besøket går til Lagos og Nigeria, er ikke tilfeldig. Nigeria er med sine vel 220 millioner innbyggere Afrikas største økonomi og Norges viktigste handelspartner på kontinentet. Og Lagos er landets kommersielle sentrum. Hit kommer norske firmaer og privatpersoner som ønsker å slå seg opp på det afrikanske kontinentet.
Noe av det utenriksministeren håper å få ut av turen, forteller hun, er å lære mer om utfordringene nigerianere står overfor, og hvordan Norge og regjeringen skal forholde seg til afrikanske land i rask utvikling. For befolkningen i Afrika sør for Sahara vokser mye raskere enn i andre deler av verden.
Få land illustrerer veksten så godt som Nigeria. Fra i dag og frem til 2050 vil antall nigerianere gå fra drøye 220 millioner til 400 millioner mennesker - og dermed gå forbi USA som verdens tredje største land. Og det stopper ikke der. Innen 2100 vil Nigeria sannsynligvis også ha passert Kina i innbyggertall. Med tusenvis av innflyttere hver eneste dag er Lagos urbaniseringens geografiske tyngdepunkt.
På spørsmål om det er noe regjeringen kommer til å ta hensyn til i arbeidet med strategien, svarer utenriksministeren følgende:
- Ja, vi må jo det. Det er jo en kjempediger by. Men det er ikke sånn at vi kan komme med pekefingeren og tegnebrettet og fortelle dem hvordan vi gjør det i Norge. Hva trenger de, og hvordan kan de skape løsninger som er grønne? Hvordan kan de bygge ut strømnettet, men også infrastruktur og skape muligheter?
Hun peker på at Nigeria er en ung nasjon. Halvparten av befolkningen er 19 år eller yngre.
- Det er ikke nødvendigvis fordi de får flere barn, men fordi de som blir født, overlever, samtidig som de eldre lever lenger. Så det er en positiv årsak til befolkningsøkningen, sier Huitfeldt, og understreker at Nigeria fortsatt er et av landene i verden med høyest barnedødelighet.
Over en cappuccino på hotellrommet forteller utenriksministeren at hun - i tillegg til bistand - er opptatt av å hjelpe norske bedrifter å operere i det nigerianske markedet. Hun har akkurat vært med på signeringen av en avtale mellom det norske selskapet Empower New Energy og et nigeriansk selskap som skal gi solenergi til kjøpesentre i Lagos.
- Vi ønsker at flere selskaper skal etablere seg her. Nigeria i seg selv er et stort marked med stor innovasjonskraft og afrikanske økonomier er i rask vekst. Potensialet er enormt, og arbeidsmarkedet i Afrika vil bli større enn i både Kina og India i fremtiden. Her er det både sterk økonomisk utvikling og store muligheter.
En by i fornektelse
Olamide Udoma-Ejorh er en av dem som kan forklare hvordan Lagos ligger an i møte med den enorme befolkningsveksten. Hun leder Lagos Urban Development Initiative - en ikke-statlig organisasjon som jobber for et mer bærekraftig, inkluderende og levelig Lagos gjennom samarbeid mellom sivile aktører og lokale og regionale myndigheter.
- Lagos er på ingen måte forberedt. For å være ærlig tror jeg Lagos er i fornektelse, vi er ikke klare for det som kommer. Og da snakker jeg ikke bare om myndighetene, men også folket. Vi tenker ikke på oss selv som en global storby ennå, sier hun.
Hun trekker frem transport som en av hovedutfordringene, og mener det er et skrikende behov for å investere mer i infrastruktur.
- Man kan bygge så mange nye veier og broer man bare vil, men hva med de millionene av mennesker som går hver dag? De fleste kjører ikke bil, selv om man kanskje får inntrykk av det når man ser på trafikkbildet.
En annen hovedutfordring er boliger, mener Udoma-Ejorh. Hver dag flytter flere tusen nye mennesker inn til Lagos, ifølge demografer. Noen flykter fra fattigdom og konflikt i andre delstater, andre kommer for å studere eller finne jobb. Uavhengig av grunn er alle avhengige av et sted å bo. Men boligmarkedet i den allerede overbefolkede byen er presset.
- Mange av byens innbyggere bor i boliger som er langt under akseptabel standard, og mange er hjemløse. I tillegg har vi et migrasjonsproblem. Så vi er pent nødt til å se på boliger som en permanent utfordring som er helt avgjørende å få på plass. Det er jo ikke sånn at vi vokser i et jevnt og behagelig tempo, sier Udoma-Ejorh.
Lagos har alltid tiltrukket seg migranter, både fra ulike deler av Nigeria, men også andre vestafrikanske land, ifølge Taibat Lawanson, som er byutviklingsekspert og professor i urbanisering ved Universitetet i Lagos.
- Det er nettopp disse sammenvevde erfaringene og historiene som mennesker har bragt med seg fra ulike steder i mange generasjoner, som gjør byen unik, og som fortsetter å tiltrekke folk, mener hun.
Men utfordringene Lagos står overfor, er ikke unike, mener Lawanson.
- Vi har de samme utfordringene som enhver voksende storby. Det er viktig at alle innbyggerne er i stand til å møte sine sosiale og økonomiske behov på en bærekraftig og inkluderende måte, uansett sosioøkonomisk status. Det sliter staten med, hovedsakelig på grunn av den raske urbaniseringen og å effektivt mobilisere de økonomiske ressursene som kreves.
Professoren mener regjeringen er svært klar over disse problemstillingene, og at det finnes en rekke planer for å møte de store utfordringene.
- Det jeg er bekymret for, er om disse planene er tilstrekkelige og om de er gjennomførbare, sier Lawanson, som heller ikke kommer unna å nevne trafikken.
- Trafikk er en opplevelse i Lagos. Det er en del av den hverdagslige virkeligheten vi blir konfrontert med. Jeg tror det har gjort oss mer ressurssterke og mer hardføre.
Det «ekte» Lagos
Helt innerst i Lagoslagunen, innenfor Guineabukta, der fastlandet og øyene som utgjør Lagos, møtes, siver en tykk, grå røyk opp fra husene. Fra broen som strekker seg over lagunen, ser det ut som et hvilket som helst nabolag. Men over halvparten av trehyttene som utgjør den uformelle bosettingen Makoko, er bygget på påler og sandbanker uti vannet.
Det er dagens fangst som røykes før den skal tas med til det lokale fiskemarkedet senere på ettermiddagen. De trange smugene er gjørmete etter gårsdagens regn og lukten av røkt fisk blander seg med lukten fra kloakk. Man kommer ikke langt til
