Forskerforum
25.03.2024
Israels krigføring på Gaza kan være folkemord. Norske universiteter diskuterer om de skal bryte kontakten med israelske universiteter.
Youngstorget i Oslo er fullt av regn og paraplyer. Flest svarte, men også noen røde og grønne. Det er 2. mars og tettpakket med palestinske flagg, barnevogner og taktfaste rop på det som er en internasjonal dag for markering av støtte til Palestina og mot Israels krig i Gaza.
Akademisk boikott av Israel har blitt et splittende tema på mange universiteter, og går helt opp i universitetsstyrene. Kravet vokser i styrke blant studenter og ansatte.
Midt ute på plassen står professor Hege Hermansen ved Oslomet med et palestinsk flagg i hendene. Hun er en av de mange som de siste månedene har engasjert seg til fordel for at norske universiteter ikke lenger skal samarbeide med universiteter i Israel. Hermansen mener at mye har endret seg i den norske debatten siden i fjor høst.
? Jeg synes det har skjedd mye. Jeg opplever at det er mye bevegelse, og at spørsmålet blir behandlet på en annen måte enn i oktober, da mange rektorer bare feide bort spørsmålet og forventet at det skulle gå bort av seg selv, sier hun da vi snakker med henne noen dager før demonstrasjonen.
Tilhengerne av akademisk boikott viser til at Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i januar advarte om at måten krigen i Gaza føres på, kan være et folkemord. De mener at israelske universiteter bidrar til å støtte opp under krigen.
Kollegaer bombet og drept
Også forskningsetiske avveininger taler for boikott, mener Hermansen, og viser til at det er forskernes plikt å vurdere om deres egen forskningsaktivitet går ut over andre. Hennes inntrykk er at mange av de palestinske akademikerne ønsker akademisk boikott, selv om hun ikke kan snakke for alle.
Professoren har hatt et langvarig engasjement for Palestina, og har siden 2021 ledet et forskningsprosjekt om digitalisering i undervisning mellom Oslomet, Universitetet i Oslo (UiO) og de to palestinske universitetene University College of Applied Sciences i Gaza og Palestine Polytechnic University på Vestbredden. Krigen i Gaza har rammet partnerne på verst mulig måte.
? University College of Applied Sciences har blitt bombet, og campusområdet har vært tatt i bruk som militærforlegning. Rektor og minst 14 andre ansatte er drept. Prosjektet har mistet to deltagere, en forsker og en person som var med i kompetanseutviklingsprogrammet, sier Hermansen.
Forskeren som døde, var 45 år gamle Mohammed Hassouna. Han ble drept sammen med sin kone og eldste sønn i et israelsk bombeangrep i desember.
Har endret avtaler
Akademisk boikott kan bety at det er åpent for forsker-til-forsker-samarbeid, men at institusjonelt samarbeid ikke tillates.
I praksis kan resultatet bli at norske universiteter ikke kan inngå nye avtaler om forskningsprosjekter finansiert av EUs rammeprogram Horisont Europa, der også israelske institusjoner er med. Det finnes i dag en håndfull slike prosjekter med både norske og israelske forskningsinstitusjoner blant deltagerne.
Seks norske uni
Gå til medietAkademisk boikott av Israel har blitt et splittende tema på mange universiteter, og går helt opp i universitetsstyrene. Kravet vokser i styrke blant studenter og ansatte.
Midt ute på plassen står professor Hege Hermansen ved Oslomet med et palestinsk flagg i hendene. Hun er en av de mange som de siste månedene har engasjert seg til fordel for at norske universiteter ikke lenger skal samarbeide med universiteter i Israel. Hermansen mener at mye har endret seg i den norske debatten siden i fjor høst.
? Jeg synes det har skjedd mye. Jeg opplever at det er mye bevegelse, og at spørsmålet blir behandlet på en annen måte enn i oktober, da mange rektorer bare feide bort spørsmålet og forventet at det skulle gå bort av seg selv, sier hun da vi snakker med henne noen dager før demonstrasjonen.
Tilhengerne av akademisk boikott viser til at Den internasjonale domstolen (ICJ) i Haag i januar advarte om at måten krigen i Gaza føres på, kan være et folkemord. De mener at israelske universiteter bidrar til å støtte opp under krigen.
Kollegaer bombet og drept
Også forskningsetiske avveininger taler for boikott, mener Hermansen, og viser til at det er forskernes plikt å vurdere om deres egen forskningsaktivitet går ut over andre. Hennes inntrykk er at mange av de palestinske akademikerne ønsker akademisk boikott, selv om hun ikke kan snakke for alle.
Professoren har hatt et langvarig engasjement for Palestina, og har siden 2021 ledet et forskningsprosjekt om digitalisering i undervisning mellom Oslomet, Universitetet i Oslo (UiO) og de to palestinske universitetene University College of Applied Sciences i Gaza og Palestine Polytechnic University på Vestbredden. Krigen i Gaza har rammet partnerne på verst mulig måte.
? University College of Applied Sciences har blitt bombet, og campusområdet har vært tatt i bruk som militærforlegning. Rektor og minst 14 andre ansatte er drept. Prosjektet har mistet to deltagere, en forsker og en person som var med i kompetanseutviklingsprogrammet, sier Hermansen.
Forskeren som døde, var 45 år gamle Mohammed Hassouna. Han ble drept sammen med sin kone og eldste sønn i et israelsk bombeangrep i desember.
Har endret avtaler
Akademisk boikott kan bety at det er åpent for forsker-til-forsker-samarbeid, men at institusjonelt samarbeid ikke tillates.
I praksis kan resultatet bli at norske universiteter ikke kan inngå nye avtaler om forskningsprosjekter finansiert av EUs rammeprogram Horisont Europa, der også israelske institusjoner er med. Det finnes i dag en håndfull slike prosjekter med både norske og israelske forskningsinstitusjoner blant deltagerne.
Seks norske uni
