Bok og bibliotek
07.02.2020
Et større prosjekt ved Sandefjord videregående skole viser tydelig hvor viktig et velfungerende skolebibliotek er, og hvor viktig det er med fagutdannede bibliotekarer.
I perioden 2016-2019 gjennomførte vi et kartleggingsprosjekt ved læringssenteret ved Sandefjord videregående skole. Hovedmålet var å kartlegge bruken av læringssenteret (LS) ved Norges største videregående skole, for å sikre en kunnskapsbasert videre utvikling av læringssenteret. For å få et godt og bredt kunnskapsgrunnlag tok vi i bruk flere ulike metoder. Prosjektet var et samarbeid mellom bibliotekansatte ved læringssenteret ved Sandefjord videregående skole og Institutt for Arkiv, bibliotek og informasjonsfag ved OsloMet Storbyuniversitetet. Prosjektet ble ytterligere aktualisert gjennom planleggingen av en større utbygging av skolens bygningsmasse, SVGS 20221.
I skolebibliotekenes utviklingsarbeid er det vesentlig å samarbeide med skolens ledelse, siden biblioteket er en del av denne større enheten. Behovene til brukerne, det vil si skolens elever og ansatte, må stå sentralt. I planleggingsfasen ble det arrangert flere møter for å sikre forankring av prosjektet, der både bibliotekansatte, skolens ledelse og OsloMet deltok. I det endelige designet for prosjektet ble hovedvekten lagt på å dokumentere dagens bruk av læringssenterets tjenester og fysiske rom.
Metodene
Vi vurderte ulike metoder for datainnsamling, både kvalitative og kvantitative. Rammen for prosjektet, særlig i form av tilgjengelige personalressurser, hadde selvsagt betydning for de metodene som ble valgt. I prosjektrapporten er de enkelte metodene utfyllende beskrevet.
Tverrgående trafikktelling (TTT) er et standardisert verktøy, en observasjonsmetode, som brukes til å registrere hvor brukerne er i biblioteket, når de er der og deres aktiviteter. Vi gjennomførte TTT i 4 uker i forbindelse med prosjektet. Metoden er nå implementert i driften ved at vi har planlagt å gjennomføre tellinger en gang per semester for å følge med på utviklingen.
Antall besøkende i et læringssenter eller bibliotek på en videregående skole varierer svært mye og avhenger av annen aktivitet på skolen. Dette kom svært tydelig fram i våre tellinger og bekreftes i besøksstatistikk fra dørteller. Det er vanskelig å på forhånd velge ut gode, representative telleuker til TTT, og det er derfor viktig å ha flere jevnlige telleperioder, gjerne to-tre faste i løpet av et skoleår. Alle ansatte deltok i tellingen, og loggføring underveis ble et godt hjelpemiddel for erfaringsutveksling. Loggen var også nyttig under analysen for å huske hva som skjedde. De ansatte opplevde trafikktellingen som både en morsom og spennende del av prosjektet. En fin bieffekt var å være tettere p�
Gå til medietI skolebibliotekenes utviklingsarbeid er det vesentlig å samarbeide med skolens ledelse, siden biblioteket er en del av denne større enheten. Behovene til brukerne, det vil si skolens elever og ansatte, må stå sentralt. I planleggingsfasen ble det arrangert flere møter for å sikre forankring av prosjektet, der både bibliotekansatte, skolens ledelse og OsloMet deltok. I det endelige designet for prosjektet ble hovedvekten lagt på å dokumentere dagens bruk av læringssenterets tjenester og fysiske rom.
Metodene
Vi vurderte ulike metoder for datainnsamling, både kvalitative og kvantitative. Rammen for prosjektet, særlig i form av tilgjengelige personalressurser, hadde selvsagt betydning for de metodene som ble valgt. I prosjektrapporten er de enkelte metodene utfyllende beskrevet.
Tverrgående trafikktelling (TTT) er et standardisert verktøy, en observasjonsmetode, som brukes til å registrere hvor brukerne er i biblioteket, når de er der og deres aktiviteter. Vi gjennomførte TTT i 4 uker i forbindelse med prosjektet. Metoden er nå implementert i driften ved at vi har planlagt å gjennomføre tellinger en gang per semester for å følge med på utviklingen.
Antall besøkende i et læringssenter eller bibliotek på en videregående skole varierer svært mye og avhenger av annen aktivitet på skolen. Dette kom svært tydelig fram i våre tellinger og bekreftes i besøksstatistikk fra dørteller. Det er vanskelig å på forhånd velge ut gode, representative telleuker til TTT, og det er derfor viktig å ha flere jevnlige telleperioder, gjerne to-tre faste i løpet av et skoleår. Alle ansatte deltok i tellingen, og loggføring underveis ble et godt hjelpemiddel for erfaringsutveksling. Loggen var også nyttig under analysen for å huske hva som skjedde. De ansatte opplevde trafikktellingen som både en morsom og spennende del av prosjektet. En fin bieffekt var å være tettere p�