Hvor kommer de fra, hvor skal de hen, og hvordan kom de seg over grensen? Dette er noen av spørsmålene de såkalte debrieferne i Frontex stiller menneskene de møter. Frontex, det europeiske grense- og kystvaktbyrået, jobber for å sikre Europas yttergrenser. Norge ble en del av Frontex i 2005, og som medlemsland i Schengen, er Norge forpliktet til å avgi personell til å bidra for EU-byrået hvert år.
Jobben til de to politibetjentene er å samle informasjon anonymt om de som krysser landegrenser i søken etter et bedre liv, altså etterretning.
Neste stopp: Schengen
Dagen Politiforum er på besøk i Romania, har det ikke kommet noen nye migranter i løpet av natten. Andre dager er derimot hektiske, intense og lange. Migrasjonsstrømmen henger både sammen med forskjellige lands visumpolitikk, naturkatastrofer, fattigdom og krig.
En av politibetjentene var utstasjonert i en annen by i Romania før hun ble bedt om å bistå i Timisoara, vest i landet, på grunn av økt arbeidsmengde. Betjentene i Frontex har i motsetning til rumensk politi ikke påtalemyndighet. Etter at migrantene har snakket med både lokalt rumensk politi, og deretter Frontex, blir de innlosjert på et transittmottak. Her får migrantene sove noen netter, før de skal få plass på asylmottak. Men transittmottaket er åpent, og folk kan komme og gå som de vil. De fleste blir ikke lenge.
- Hvor mange er det på mottaket nå?
- Per nå, ingen. Som regel ønsker ikke noen av dem å søke asyl er i dette landet, svarer politibetjenten.
- Drar mange videre med én gang?
- Ja.
- Hvorfor det?
- De har et mål for reisen. Mange av dem ønsker å reise til europeiske land som er Schengen-land. Hvis de har bestemt seg for å reise til Italia vil de komme seg fortest mulig dit, sier hun.
Gjennomsnittsmigranten betjentene snakker med, er menn mellom 18 og 30 år. Mange er ugifte, har som regel dårlig utdanning, kommer fra dårlige kår og ønsker seg et bedre liv i Europa. Men iblant dukker det også opp folk med høy utdanning. Utfordringen deres er at de ikke får jobb i hjemlandet til tross for at de er ingeniører eller har doktorgrad, kanskje på grunn av korrupsjon.
Lenge har indere toppet listen over nasjonaliteter som ankommer Romania. Før årsskiftet kunne de reise visumfritt til Serbia, og ta seg videre derfra. Men også land som Syria, Afghanistan og Bangladesh er høyt representert. Bak mange av disse menneskene, finnes menneskesmuglere som trekker i trådene. Begge politibetjentene Politiforum møter sier dette er et enormt problem.
- Nå har det pågått i så mange år. Fjoråret hadde høyest antall migranter siden 2016, så det er klart at det blir ikke mindre, sier Janson.
Kollegaen fortsetter:
- Det er veldig mange menneskesmuglere som tjener gode penger på dette. Det er et enormt problem, og det problemet tror jeg vil øke med årene, slik situasjonen er i verden og med tanke på klima, legger hun til.
Kampen om ressursene
Torkjeld Jevne og Sven-Erik Nagelgaard fra PU inspiserer de norske politibetjentenes arbeidsplass i Timisoara. Det er PU som nå har ansvaret for rekrutteringen av politifolkene som reiser ut til Europa, og noen ganger i året drar de ut for å følge opp norske betjenter.
Nå ønsker de å spre ordet og få flere politibetjenter til å søke seg inn til tjeneste i Frontex i årene som kommer. De vil ha flere kandidater fra mindre politidistrikter, og distrikter som i dag ikke har mange mannskaper i Frontex-styrken.
Frontex sentralt ønsker at Norge skal bidra med flest mulig ressurser inn mot grensebyrået. Men hjemme på norsk jord venter harde prioriteringer. Hvilke politifolk som drar fra Norge for å sikre Europas yttergrenser, avhenger av Frontexs kompetanseprofiler.
Hvor lenge politifolkene er på reise, avhenger om de reiser som kategori to eller tre. Mens kategori to betyr to år borte av gangen, vil kategori tre si én til fire måneder. Tall Politiforum har fått innsyn i, viser at det de siste to årene kun er PU, Oslo og Øst politidistrikt som har sendt ut personer på oppdrag lengre enn fire måneder. I tidsperioden 2016 til 2022 er det også de samme distriktene som klart bidrar mest.
Dette gjør det vanskeligere for Nagelgaard og Jevne i PU, med en markant økning i betjenter som skal rekrutteres frem mot 2027. I dag har norsk politi syv personer ute på toårige oppdrag, og omtrent seksti personer på kortere oppdrag p
