Første steg
09.12.2016
Barnehagelærere tar masterutdanning, men vender sjeldent tilbake til barnehagen. Er det til barnas beste?
Noen pedagoger opplever etter noen år i praksis at de har behov for økt kompetanse og faglig fordypning. Noen tar en mastergrad i spesialpedagogikk. De opparbeider faglig tyngde i hvordan de kan håndtere utfordrende atferd, hvordan stimulere begrepsutvikling og forebygge lese-, skrive- og matematikkvansker. Men mange av disse pedagogene kommer aldri tilbake til barnehagen.
JOBBER LENGST UNNA BARNET
For skal barnehagelæreren tilkjennegis lønn for masterutdanning, må hun bevege seg bort fra det direkte, daglige arbeidet med barn, og gå over til veiledning, rådgivning og offentlig forvaltning.
Pedagogene som innehar høyest kompetanse, er de som er plassert lengst fra barnet. Vi finner de i PP-tjenesten, i BUP og i pedagogisk veiledningstjeneste. De jobber med utredning, rapportskriving og veiledning, men deltar i svært liten grad i direkte arbeid med barn. Tanken er at de med høyest kompetanse skal nå ut til flest mulig ved å jobbe på et overordnet nivå. Men når kompetansen ut til barna?
Gå til medietJOBBER LENGST UNNA BARNET
For skal barnehagelæreren tilkjennegis lønn for masterutdanning, må hun bevege seg bort fra det direkte, daglige arbeidet med barn, og gå over til veiledning, rådgivning og offentlig forvaltning.
Pedagogene som innehar høyest kompetanse, er de som er plassert lengst fra barnet. Vi finner de i PP-tjenesten, i BUP og i pedagogisk veiledningstjeneste. De jobber med utredning, rapportskriving og veiledning, men deltar i svært liten grad i direkte arbeid med barn. Tanken er at de med høyest kompetanse skal nå ut til flest mulig ved å jobbe på et overordnet nivå. Men når kompetansen ut til barna?