Sykepleien
16.06.2022
- Jeg kjenner det ennå i magen når jeg tenker på det mest prekære: Hvor fort vi trengte vanvittig mye smittevernutstyr, sier tidligere statssekretær Anne Grethe Erlandsen. - Jeg kjenner det ennå i magen når jeg tenker på det mest prekære: Hvor fort vi trengte vanvittig mye smittevernutstyr, sier tidligere statssekretær Anne Grethe Erlandsen.
Tekst EIVOR HOFSTAD Foto ERIK M. SUNDTHun jobbet sist som sykepleier i forrige århundre, nærmere bestemt på 1980-tallet ved Sarpsborg sykehus. Siden da har Anne Grethe Erlandsen hatt ulike lederjobber i både sykehus og kommune. Nå har hun akkurat begynt i ny jobb som prosjektleder hos Norsk Sykepleierforbund (NSF). Men mest kjent er hun for å ha vært statssekretær for tidligere helseminister Bent Høie (H) fra 2013 til 2021, i åtte år.
- Der hadde jeg ansvaret for spesialisthelsetjenesten, det vil si det faglige innholdet og styring, i den forstand at vi hadde eieransvaret for sykehusene. I tillegg hadde jeg ansvaret for beredskap og legemidler, opplyser hun.
- Hvordan endret jobben din seg da koronapandemien kom til Norge?- Alt vi gjorde dreide seg om å håndtere pandemien. Jeg var med på forberedelsene til pressekonferansen den 12. mars 2020 da Norge ble stengt ned. Der bestemte vi at alle som kom fra utlandet skulle ti dager i karantene.
Dermed måtte Erlandsen rett i hjemmekontor, siden hun nylig hadde kommet fra en reise til Kyiv.
- Hva tenkte du de første dagene?
- Det var en opplevelse av å stå i en ekstrem situasjon sammen med resten av verden. Det ble et verdensomspennende fellesskap, og jeg satt i møter med folk fra blant annet EU, Australia, Filippinene og Canada. Jeg tenkte på dimen-sjonene av det hele: Hvor ødeleggende og farlig denne sykdommen er for samfunnet. Jeg fryktet også for moren min som nå er 97 år.
Moren har i likhet med datteren så langt klart å unngå covid-19. Hun fortalte om sine koronaopplevelser til TV 2: Koronaperioden var «som å være i fengsel» og «plutselig kom alle fra hjemmesykepleien i måneutstyr».
- Kjenner det ennå i magen
Er
Gå til mediet- Der hadde jeg ansvaret for spesialisthelsetjenesten, det vil si det faglige innholdet og styring, i den forstand at vi hadde eieransvaret for sykehusene. I tillegg hadde jeg ansvaret for beredskap og legemidler, opplyser hun.
- Hvordan endret jobben din seg da koronapandemien kom til Norge?- Alt vi gjorde dreide seg om å håndtere pandemien. Jeg var med på forberedelsene til pressekonferansen den 12. mars 2020 da Norge ble stengt ned. Der bestemte vi at alle som kom fra utlandet skulle ti dager i karantene.
Dermed måtte Erlandsen rett i hjemmekontor, siden hun nylig hadde kommet fra en reise til Kyiv.
- Hva tenkte du de første dagene?
- Det var en opplevelse av å stå i en ekstrem situasjon sammen med resten av verden. Det ble et verdensomspennende fellesskap, og jeg satt i møter med folk fra blant annet EU, Australia, Filippinene og Canada. Jeg tenkte på dimen-sjonene av det hele: Hvor ødeleggende og farlig denne sykdommen er for samfunnet. Jeg fryktet også for moren min som nå er 97 år.
Moren har i likhet med datteren så langt klart å unngå covid-19. Hun fortalte om sine koronaopplevelser til TV 2: Koronaperioden var «som å være i fengsel» og «plutselig kom alle fra hjemmesykepleien i måneutstyr».
- Kjenner det ennå i magen
Er
