Denne forskningen har ikke vært forgjeves, men vi vil foreslå at det nå, innen forskning i og på helse- og sykepleietjenestene, er nødvendig å sette søkelyset på bærekraftig sykepleieforskning og -kunnskap gjennom en bevissthet om forskningssløseri og hvordan motvirke dette.
Bare 15 prosent gir direkte nytte
Et flertall systematiske oversiktsstudier gjort av fremtredende forskere innen sykepleie og medisin, har vist at bare 15 prosent av forskningen innen disse fagområdene fører til kunnskap som er direkte til nytte for pasientene og de som arbeider i klinikk (1-7).
De samme forskerne har siden midten av 2000-tallet satt søkelys på begrepet forskningssløseri («Research Waste»).
Helt kort, kan forskningssløseri beskrives som at:
de forskningsspørsmålene som stilles ikke er av relevans for pasientene eller klinikk
forskningsstudiene er ikke designet med utgangspunkt i evidens eller systematiske oversiktsstudier
forskningsstudier med negative resultat underrapporteres
intervensjoner og utfallsmål er ikke tydelig beskrevet, samtidig som nye forskningsfunn ikke tolkes i relasjon til systematiske vurderinger av relevant evidens (1).
Vi må dermed konstatere at forskning i liten grad resulterer i bærekraftig kunnskap, her forstått som nyttig for praksis, faget og pasienter, og som gir valuta for de pengene som b
