EDB-senteret som ble opprettet i 1970, lå den gang under Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. I 1986 endret EDB-senteret navn til USE - Universitetets Sentrale EDB-tjeneste. I USE steg Lars Oftedal i gradene til han i 2007 fikk tittelen IT-direktør. Da var USE blitt til USIT- Universitetets senter for informasjonsteknologi.
I år fyller Oftedal 66 år, og jakten etter hans arvtager som IT-direktør er godt i gang. 13. mars var den foreløpig siste søknadsfristen.
Den nye IT-direktøren vil få flere mennesker under seg enn Oftedal har hatt de siste årene. USIT og fakultetenes IT-avdelinger ble første januar i år slått sammen under navnet IT-avdelingen. Og mens USIT bestod av ca. 260 ansatte, har den nye organisasjonen nå ca. 340 medarbeidere.
- Å få alle disse menneskene til å jobbe godt sammen, blir en viktig oppgave for den nye direktøren, kommenterer Oftedal.
Brukte fiskestang
Vi møter ham i bygningen som har fått navn etter informatikkprofessor Kristen Nygaard som sammen med Ole-Johan Dahl oppfant objekt-orientert programmering og programmeringsspråket Simula på 1960-tallet.
Her flyttet USE inn i 1988 sammen med Institutt for informatikk og Norsk Regnesentral. Men før den nye bygningen ble tatt i bruk, måtte datakablene trekkes fra Blindern til Gaustadbekkdalen, og de store datamaskinene måtte flyttes fra Matematikkbygningen til de nye lokalene.
Lars Oftedal var en av dem som deltok i arbeidet med å trekke datakabler.
- Vi trakk datakabler til alle bygg på Blindern i kulverter. Vi hadde ikke kulvert under Blindernveien, der måtte vi ha luftstrekk. En fisker på USE kastet et fiskesnøre fra taket på Biologibygget, over strømkabler, slik at vi hadde en trekkesnor for å få datanett til Nedre Blindern, forteller han.
Bygningen i Gaustadbekkdalen ble etter hvert for liten til å kunne huse både et ekspanderende Institutt for informatikk, Norsk Regnesentral og USIT. Da Oftedal overtok som IT-sjef i 2007, satt avdelingens ansatte spredt rundt i leide lokaler. Først da UiOs nye informatikkbygning, Ole-Johan Dahls hus, stod ferdig i 2011 kunne USIT igjen samlokaliseres i Kristen Nygaards hus.
Det er fortsatt her USIT holder til, men bygningen fra 1988 holder ikke lenger mål, ifølge den avtroppende IT-direktøren.
- Det var nedgangstider på slutten av 80-tallet, og det ble valgt en del billige løsninger, påpeker han og konstaterer at de ansatte i tillegg til å sitte trangt, mangler hyggelige felleslokaler.
Fra hullkort til terminaler
Mye har skjedd siden Lars Oftedal begynte å studere EDB på 70-tallet. Da hadde UiO bare noen få år tidligere etablert den første dataforbindelsen mellom Blindern og instituttene på Kjeller, noe som betydde at man kunne overføre data uten å bruke hullkort.
På denne tiden foregikk databehandlingen på ett felles maskinanlegg for hele universitetet. PC-er, terminaler og internett var ukjente begreper, og oppdrag ble levert på hullkort i underetasjen i Matematikkbygningen.
Fra midten av 70-tallet ble bruken av hullkort gradvis erstattet av terminaler.
Lars Oftedal minnes påskeferien 1997 da de ansatte i USIT jobbet på spreng for å avvikle bruken av hullkort under kjøring av lønn til de ansatte.
- Da jeg begynte ved UiO måtte ansatte betale for bruk av datatjenester. Mye endret seg da internettet kom på begynnelsen av 90-tallet, slår IT-direktøren fast.
I 1993 vedtok Universitetsstyret at studentene skulle få e
