Magasinet for fagorganiserte
04.03.2023
Da Jon Wiig begynte som avisbud i 1971 var det 74 år siden avisbudene organiserte seg. De drømte om ordna forhold og et sosialt fellesskap. Wiig drømte om fire gutter fra Liverpool.
OSLO: Stedet er Dælenenggata 35 i Oslo. Datoen er 30. desember 1897. Inne i leiligheten til Amalie Pedersen samles 10-15 avisbud for å danne Avisbudenes Forening. 125 år og en uke senere samler avisbud seg nok en gang på den samme adressen. Nå for å henge opp en minneplakett i regi av Selskabet for Oslo Byes Vel. Det første visste ikke Jon Wiig noe om da han som 15-åring i 1971 slo opp øynene noen kvartaler unna i leiligheten han bodde i. Han skulle derimot snart lære mye om å være avisbud.
- Jeg var 15 år og drømte at jeg hadde alle Beatlesplatene. Da jeg våknet hadde jeg ingen, forteller Jon Wiig.
Det var bare en ting å gjøre. Å skaffe seg jobb.
48 ÅR PÅ JOBB
- Jeg gikk ned til Aftenposten og dagen etter begynte jeg å gå med aviser. Jeg ville ha Beatles-plater og stereoanlegg, forklarer det nå snart 67 år gamle pensjonerte avisbudet.
48 år etter at han begynte å gå med Aftenposten i Oslo sentrum, var det slutt.
- De skulle stadig lage nye ruter og sette ned tida på hver rute. Da gikk jeg lei og sa opp.
Han skjønte raskt at timingen for å bli pensjonist var perfekt.
- Da jeg begynte i 1971 gikk jeg med én type avis og hadde håndskrevne lister på hvor jeg skulle levere. Da jeg sluttet var det utallige produkter som varierte fra dag til dag og elektronisk budbok. Under
Les opprinnelig artikkel- Jeg var 15 år og drømte at jeg hadde alle Beatlesplatene. Da jeg våknet hadde jeg ingen, forteller Jon Wiig.
Det var bare en ting å gjøre. Å skaffe seg jobb.
48 ÅR PÅ JOBB
- Jeg gikk ned til Aftenposten og dagen etter begynte jeg å gå med aviser. Jeg ville ha Beatles-plater og stereoanlegg, forklarer det nå snart 67 år gamle pensjonerte avisbudet.
48 år etter at han begynte å gå med Aftenposten i Oslo sentrum, var det slutt.
- De skulle stadig lage nye ruter og sette ned tida på hver rute. Da gikk jeg lei og sa opp.
Han skjønte raskt at timingen for å bli pensjonist var perfekt.
- Da jeg begynte i 1971 gikk jeg med én type avis og hadde håndskrevne lister på hvor jeg skulle levere. Da jeg sluttet var det utallige produkter som varierte fra dag til dag og elektronisk budbok. Under