høgskolelærer, Høgskolen i Sørøst-Norge
Esther Ogundipe
høgskolelektor, Høgskolen i Sørøst-Norge
Det å være en del av arbeidslivet er viktigere enn mange tror. De fleste tar det for gitt og tenker lite over hvordan det kan være å ikke ha en jobb å gå til. Arbeidslinja flagges høyt og har en sentral plass i dagens velferdspolitikk nettopp på grunn av arbeidets store betydning for en god psykisk helse.
Det er sterkt fokus på å bidra til at alle har en jobb. Likevel står svært mange personer i yrkesaktiv alder utenfor arbeidslivet. En stor del av disse er personer som erfarer psykiske helsevansker.
Manglende tiltak for inkludering
Åpenhet om psykiske lidelser som arbeidstaker er et aktuelt tema når det gjelder inkludering i arbeidslivet. Arbeidstakere med psykiske helseplager er ambivalente om å være åpne. Noen tror åpenhet om psykiske problemer vil hindre dem i å få jobb. Andre ønsker å være åpne fordi det ville oppleves riktig for dem. Åpenhet kan også oppleves problematisk etter at folk har fått seg jobb. De er usikre på hvordan kollegaer og sjefer vil møte det. Vil det føre til at de ikke får tillit og muligheter til nye oppgaver? Vil de bli mobbet? Vil de bli holdt utenfor?
Det er bra at sosial inkludering, menneskerettigheter, psykisk helse og arbeid har stått på dagsorden de siste årene. Det er også bra at det er politisk vilje til å støtte folk med psykisk problemer som vil komme i arbeid. Likevel er det noen utfordringer. Det har vært stort fokus på å hjelpe personene ut i jobb. Mange opplever imidlertid at det trengs flere tiltak for inkludering på arbeidsplassen. Det er fortsatt mye uforstand og mangel på kunnskap og romslighet i arbeidslivet. Her er selvsagt store forskjeller.
En del av det normale
Så, hvor langt har vi egent
