Loven, som ble undertegnet av Texas' republikanske guvernør Greg Abbott i fjor, har blitt utfordret i rettssystemet av grupper som mener den vil begrense nettplattformers mulighet til å fjerne ekstremistisk innhold og hatefulle ytringer.
En lignende lov ble også vedtatt i Florida, men en annen ankedomstol slo fast at den er grunnlovsstridig.
Siste ord vil trolig komme fra høyesterett, som tidligere i år blokkerte Texas-loven mens den ble forsøkt stanset i retten.
- I dag avviser vi ideen om at selskaper har en utvungen rett til å sensurere hva folk sier, skriver dommer Andrew Oldham i kjennelsen.
Netchoice, en av gruppene som har gått til sak, skriver i en uttalelse at de er skuffet, og påpeker at avgjørelsen var motsatt i søksmålet mot Florida-loven.
Republikanske folkevalgte i flere delstater har stilt seg bak lover som dem i Texas og Florida.
De forsøker å framstille selskapene bak de sosiale medieplattformene som liberale og fiendtlig innstilt til meninger som ikke faller inn under den kategorien, særlig fra den amerikanske høyresiden.
Høyesterettsdommer Samuel Alito skrev i mai at det er uklart hvordan domstolens tidligere saker om ytringsfrihet, hvorav mange er fra før internett, skal forholde seg til Facebook, Twitter, Tiktok og andre lignende plattformer.
Florida-loven vil, om den trår i kraft, blant annet gi vanlige folk muligheten til å saksøke de sosiale medieselskapene for opp til 100.000 dollar om de føler seg urettferdig behandlet.
Loven i Texas gjelder kun for de største plattformene med mer enn 50.000 aktive brukere.
Image-text:
Kjennelsen er en seier for republikanske politikere i USA som mener plattformene, blant dem Facebook og Twitter, driver sensur, men er neppe siste ord i saken.
Foto: Dado Ruvic / Reuters / NTB
