Mens hun ennå var bioingeniørstudent ved OsloMet, begynte Nawres Oudah å jobbe som tilkallingsvakt på Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo. Hun trivdes godt med arbeidsoppgavene og kollegene på laboratoriet for medisinsk biokjemi. I helger og ferier fikk hun bruk for alt hun hadde lært om blodprøvetaking og analysearbeid. Men hun oppdaget raskt at det oppsto situasjoner som studiene ikke hadde forberedt henne på.
Hva skulle hun for eksempel svare da en pasient målte henne opp og ned og spurte: «Liker du deg her i Norge?» Eller da en annen bemerket: «Du har det vel mye bedre her i landet enn der du kommer fra.» Eller da en tredje pasient sa: «Du er jo ikke norsk. Kan du hente en annen?» Hva kunne - og burde - Oudah si? Hvordan kunne - og burde - hun håndtere slike situasjoner?
Jeg vet at jeg har kolleger og ledere i ryggen. Nawres Oudah
- Jeg kan ikke huske
