Begrepet «hygienetillegg» stammer fra tiden før tannleger fikk fri prisfastsetting i 1995, den gang det var årlige forhandlinger mellom staten og NTF om offentlige honorarsatser for tannbehandling. En del tannklinikker opererer likevel fortsatt med såkalte «hygienetillegg», som en del av prisen på tannbehandling.
Formålet med artikkelen er å sette søkelyset på utfordringer og konsekvenser dersom slike «hygienetillegg» også tas inn i oppdragsavtaler mellom næringsdrivende tannleger, og hvorfor dette bør unngås.
Dette er avtaler om kjøp av tannhelsetjenester mellom en praksiseier og en assistenttannlege (oppdragstaker/kontraktør). I denne modellen kan praksiseier fastsette priser på oppdragstakers pasientbehandling, og pasienten betaler til praksiseiers konto. Praksiseier betaler honor
