Fagpressenytt

Teheran 9. november 2015: Det banker på døra hjemme hos 22-årige Nikan «Siyanor» Khosravi. Utenfor står rundt ti personer da Nikans mor åpner; det er uniformert politi og andre myndighetspersoner. De spør pent om de kan få komme inn. Ja, de oppfører seg faktisk ganske høflig, og hun gjengjelder høfligheten og byr dem på te.
Men da de får Nikan på tomannshånd, inne på rommet hans, er de ikke lenger så vennlige. «Vi vet hva du driver med», «Vet moren din om dette?», «Hvorfor lager du satanisk musikk?». De beslaglegger datautstyr, bøker og musikkinstrumenter. Alt blir sirlig notert ned med navn, titler og serienummer. Listen blir full av forbudt litteratur. Det er bøker om Marx, Nietsczhe, vitenskap og ateisme. Det er The God Delusion, Nietzsche Wept og rundt 400 dvd-er, det meste forbudte Hollywood-filmer.
Etter to timers gjennomgang i leiligheten bærer det rett i fengsel for Nikan - til Evin-fengselet i utkanten av hovedstaden, der det islamistiske diktaturet plasserer sine politiske fanger. Det skal det bli en sang om. Mer om det senere. Her blir han sittende på isolat i rundt tre måneder. Innesperret i et lite rom, med skarpt lys som aldri blir slått av, sitter han i 23 av døgnets 24 timer. To ganger i døgnet blir han dratt ut av cella og avhørt.

«ER DU SATANIST?»

- Tenk deg selv, du blir gal av det. Det er psykisk tortur. Du aner ikke om det er natt eller dag. Så kommer det plutselig to vakter inn. Du får bind for øynene og blir dratt ut. Og så kommer de samme spørsmålene: Hvorfor skriver du slike tekster? Er du satanist? Hvem kjenner du? Har du kontakter i andre land? Er du agent for Israel? Kjenner du noen i Israel? Har du vært i Israel? Støtter du Israel?
Nikan forstår fort at politiet har spanet på ham. I avhørene trekker de fram bilder der han snakker med folk på gata. Han får se bilder av seg selv på vei inn gjennom en dør. «Hva skulle du der? Hvem snakket du med? Hva snakket dere om? Hvem kjenner du der? Hvorfor dro du ikke hjem som vanlig den dagen?» Spørsmålene kommer igjen og igjen.
Kort tid etter arresteres den to år yngre Arash «Chemical» Ilkhani også. Men han har fått beskjed på forhånd. For Nikan greide å få gitt beskjed til moren sin om at hun må ringe og advare bandkameraten, som på dette tidspunktet befinner seg på universitetet. Han skjønner at han må få gjemt unna pc-en sin og rekker å komme seg hjem og plukke den opp. Men i bil på vei derfra blir han stoppet.
- Politiet fikk bekreftet at jeg var rett person og dermed var det på med håndjern og inn i politibilen. De visste hvor jeg hadde vært hele tiden. De sporet meg med gps-signalene fra mobilen. Så dro vi hjem til leiligheten min, og de konfiskerte alt. Samme prosess som med Nikan.
Dagen etter havner han også på isolatcelle i Evin-fengselet.

UNDERGRUNNSSCENEN
Fire år etter b