Da daværende forskningsminister Henrik Asheim nedsatte utvalget i fjor, begrunnet han det blant annet med at han fryktet kanselleringskultur og politisk korrekthet ved norske universiteter.
- Hva er akademisk ytringsfrihet? Det måtte vi gruble litt på, sa Anine Kierulf da hun la fram utredningen.
Hun kom fram til at den ligger et sted mellom ytringsfrihet og akademisk frihet, og skilles fra den generelle ytringsfriheten ved krav om sannhetssøken og kvalitet.
I NOUen blir akademisk ytringsfrihet definert «som en funksjonell delstørrelse både av den generelle ytringsfriheten og av den individuelle akademiske frihet».
«Tilfører uklarheter»
Nå har utredningen vært på høring. Flere høringsinstanser mener at det er forvirrende å innføre et begrep som «akademisk ytringsfrihet», som dermed kommer i tillegg til den klassiske ytringsfriheten, som gjelder alle innbyggere, og den akademiske friheten, som handler om forskeres rett til å velge tema og metode fritt.
Universitetet i Oslo (UiO) mener for eksempel at begrepet «tilfører uklarheter i diskusjonen om betingelser og begrensninger i akademisk frihet som forskere og forskningsinstitusjoner står midt oppe i». De peker på at akademisk frihet også handler om veivalg i forskning og samarbeid med forskere i land der det er mindre grad av akademisk frihet.
Universitetet i Bergen (UiB) omtaler begrepet som problematisk og nytt, siden det opererer i et udefinert landskap mellom forskningens frihet og akademisk frihet. De mener det snevrer inn forståelsen av de vitenskapelige ansattes rammer for ytringsfrihet.
«Snevert og tradisjonelt»
Ifølge oppdraget skulle utvalget særlig se på formidlingens kår ved norske universiteter og høyskoler. For å gjøre det lettere å formidle, foreslår utvalget blant annet at formidling skal belønnes ved at det innføres en formidlingsindikator i finansieringssystemet for universiteter og høyskoler.
Men i høringssvarene peker mange på at utvalgets syn på formidling er for smalt.
Universitets- og høyskolerådet, et samarbeidsorgan mellom universiteter og høyskoler, omtaler utredningens formidlingsbegrep som «litt snevert og tradisjonell». De peker på at formidling i dag skjer via mange kanaler.
Også Det Norske Videnskaps-Akademi, som støtter mange av utvalgets konklusjoner, er kritiske til utvalgets prioritering av formidling som det mest sentrale temaet for utredningen. «Rent praktisk ser vi for oss vanskeligheter med å lage et indikatorsystem som på en tilfredsstillende måte ivaretar skillet mellom den akademiske ytringsfriheten og vanlig ytringsfrihet», sier de til forslaget om å innføre et belønningssystem for formidling.
«Står det virkelig så dårlig til?»
UiO er redd for at NOUen får begrenset relevans overfor mer omfattende utfordringer som forskere står overfor. De mener dette er særlig tydelig i tiltakene som foreslås, som ifølge UiO primært har som formål å «fremme god praksis i formidling i den allmenne offentlighet».
UiB poengterer at formidlingsbegrepet er bredt og omfatter mer enn kun «det tredje samfunnsoppdraget», altså allmenrettet formidling. De mener at dette gjør at forståelsen av akademisk ytringsfrihet blir begrenset og at utredningen dermed ekskluderer mye av akademias samspill med omverden.
Videre oppfatter UiB at utvalget forutsetter at det formidles lite ved norske høyere læresteder. Universitetet er ikke så skråsikker på dette og etterspør mer empiri. «Det er et større problem, gitt problembeskrivelsen, at et lite antall forskere inviteres inn i alle debatter, heller enn at forskere sier nei» kommenterer universitetet.
Universitetet i Agder er på sin side tilhenger av utvalgets ønsker om økt formidling. Men de er usikre på om det virkelig «står så dårlig til», som det kan virke som utvalget skal ha det til.
Ingen formidlingskrise
Også Forskerforbundet er kritisk til at mandatet i all hovedsak handler om «vitenskapelig ansattes formidlingsoppdrag» og lurer på om dette skyldes at ekspertgruppa har fått for liten tid. Fagforeningen omtaler det begrensede mandatet som «synd» ettersom forslagene til tiltak for å styrke akademisk ytringsfrihet derfor i hovedsak dreier seg om formidling og ytringskultur ved universiteter og høyskoler og mindre om strukturelle aspekter. Dermed ekskluderes de mest utsatt forskerne, mener fagforeningen, som peker på midlertidig ansettelse som en trussel mot akademisk ytringsfrihet og at forskere i helsesektoren og instituttsektoren ikke omfattes.
I likhet med UiB er ikke Forskerforbundet med på det de oppfatter som et underliggende premiss i NOUen, nemlig at det er en generell formidlingskrise.
Forskerforbundet mener imidlertid den akademiske friheten bør undersøkes jevnlig. Og de har et forslag: et barometer for akademisk frihet, i form av en årlig undersøkelse, à la tilstandsrapporten for universiteter og høyskoler.
Image-text:
Akademisk ytringsfrihet ligger et sted mellom ytringsfrihet og akademisk frihet, og skilles fra den generelle ytringsfriheten ved krav om sannhetssøken og kvalitet, sa utvalgsleder Anine Kierulf da hun presenterte rapporten om akademisk ytringsfrihet tidligere i år. Foto: Julia Loge
