- Dette er alvor. Ja, du må tåle trøkk og ha ett skall. Du skal klare å stå i det. Men mikroaggresjon og faglig ondskap er noe vi er nødt til å jobbe med.
Ordene falt etter at hun i en paneldebatt torsdag ble invitert til å kommentere på funnene i Institutt for samfunnsforsknings (ISF) ferske rapport, som for første gang setter søkelyset på ytringsfriheten i akademia og hvordan blant annet forskere opplever å være en del av offentligheten.
Fra forskere til forskere
For blant funnene i rapporten er at hele 47 prosent av forskerne som har svart på ISFs spørreundersøkelse lar være å formidle forskningsfunn i offentligheten.
12 prosent varsler at hets og kritikk er årsaken.
Når det gjelder hvem som oftest står bak ubehagelige kommentarer, er dette «overraskende nok andre forskere og kolleger».
«Trusler kommer også i mange tilfeller fra kolleger, men her er det en større andel som kommer fra fremmede og anonyme personer», står det i rapporten.
Dette funnet var også det som overrasket Khrono-redaktør Tove Lie mest, som satt i panelet sammen med Flesche Kleiven, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, Mona Abdel-Fadil, og førsteamanuensis ved OsloMet og sosialantropolog Thorgeir Kolshus.
- En unnlatelsessynd
Et annet funn, som Kolshus trakk frem
