- Regjeringen kan gjøre mer for å få et enda tryggere arbeidsliv. Det er mange som utfordres av billig arbeidskraft og useriøsitet i arbeidslivet, og flere og flere ser at det å ha en sikker jobb ikke nødvendigvis er det du kan forvente, sier Arbeiderpartiets Rigmor Aasrud til FriFagbevegelse.
Her er grunnene til at folk ikke melder seg inn i en fagforening
Dette bekymrer mest
Forskerne bak rapporten, Arild H. Steen og Mari Holm Ingelsrud fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved Oslo Met, har sett på hva som kjennetegner arbeidstakerne som føler seg utrygge:
* Lav jobbsikkerhet: 25 prosent tror det er meget eller ganske sannsynlig at det er arbeidsledige om fem år, eller er noe eller ganske bekymret for å miste jobben.
* Utrygg tilknytning: 14 prosent anser det som sannsynlig at de er uføre, utenfor arbeidslivet av andre grunner eller har redusert arbeidsinnsatsen sin grunnet helsemessige årsaker om fem år.
* Lav ansettbarhet: 19 prosent tror det vil være vanskelig å finne en jobb som er minst like god som den de har.
41 prosent av alle arbeidstakerne er i minst én av gruppene. Det betyr at fire av ti arbeidstakere enten er usikre på tilknytningen, opplever lav jobbsikkerhet og/eller opplever lav ansettbarhet.
- På arbeidslivssiden har regjeringen gjort forsøk på endringer som gjør folk utrygge. Det å ha trygge arbeidstakere er helt avgjørende for å opprettholde produktiviteten, påpeker Aasrud.
Saken fortsetter under bildet.
Arbeidsledighet til bekymring
40 prosent av arbeidstakerne har opplevd arbeidsledighet, ifølge rapporten. Andelen har økt litt. Denne erfaringen er trolig med på å prege graden av bekymring.
- Det som skjer ute i verden med handelskrig og uvissheten med Brexit og USA er også med på å skape utrygghet. En av utfordringene framover vil være finansieringen av velferdssektoren. Å ha bærekraft i velferdsstaten er avgjørende for at vi har mange ansatte i offentlig sektor, sier Aasrud.
Det aller største spørsmålet, ifølge Aps finanspolitiske talsperson, er om arbeidstakerne har den riktige kompetansen til det arbeidslivet som møter oss i tiden framover.
- Vi må løfte opp trepartssamarbeidet på dette området. Det gjelder å få til gode ordninger som gjør at alle kan få det påfyllet av kompetanse som er nødvendig for å være kvalifisert for og finne andre jobber som er minst like god som den man har, påpeker Ap-politikeren.
Trygghetsparadokset
Heidi Nordby Lunde, arbeidspolitisk talsperson i Høyre, trekker fram trygghetsparadokset i rapporten. Til tross for at man mener at tryggheten bør være økende, er den opplevde tryggheten blitt noe svekket. Hun tror årsaken kan være måten det norske arbeidslivet omtales på.
- Sikkerheten i arbeidslivet er bedre, og det samme er regelverket knyttet til helse, miljø og sikkerhet (HMS). Sysselsettingen øker og flere får tilbud om hele og faste stillinger. Hva er det da som gjør at den opplevde tryggheten svekkes? Det kan være at noen er flinke til å svartmale den faktiske situasjonen og få folk til å føle seg utrygge, sier Nordby Lunde til FriFagbevegelse.
Selv om rapporten også slår fast at tryggheten ligger på et høyt nivå, medgir Nordby Lunde at noen bransjer og sektorer kan oppleve en større utrygghet. I transport/samferdsel, bygg/anlegg, varehandel/butikk, barnehage/skole/undervisning og helsetjenester oppgir 14 prosent helseproblemer som en sannsynlig årsak til at de må redusere arbeidskapasiteten.
Image-text:
Rigmor Aasrud er finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet.
