Fagpressenytt

Å kunne klippe bort en sykdomsrelatert genfeil allerede i embryostadiet er fristende! Ikke bare vil det åpne muligheten for at flere som ønsker det kan bli foreldre, men kanskje vil og behovet for abort reduseres. Den ultimate gevinsten er at man kan forhindre uhelbredelige genfeil relatert til sykdom hos barn.

Flere anerkjente forskningsinstitusjoner, deriblant National Academy of Sciences i USA, European Society of Human Genetics, samt det britiske bioetikkrådet Nuffield Council anbefalte allerede i 2017 at man burde tillate endringer i kjønnsceller og embryo i de tilfellene der det er eneste mulighet til å unngå alvorlig arvelig sykdom. Dette under forutsetning om at metoden er trygg og underlagt streng regulering.

For prematurt?

I oktober i 2020 vant Emmanuelle Charpentier og Jennifer Doudna Nobelprisen i kjemi for sitt arbeide med utvikling av den mye omtalte CRISPR teknikken. Genredigeringsverktøyet «Clustered Regularly Interspaced Short Palindromic Repeats» (CRISPR) overgår andre tilsvarende metoder, spesielt med hensyn på presisjon. Med dette, mener mange at vi er nærmere målet om å kunne utføre trygg genredigering.

Til tross for stort potensial, belyser forskning på dette feltet sårbarheter også med denne metoden. Genredigering blir ofte beskrevet som en «klipp og lim»-endring i arvematerialet vårt. La oss se nærmere på