AddToAny

Vil redusere hoftebrudd med minst 500 i året med egne bruddsykepleiere

Vil redusere hoftebrudd med minst 500 i året med egne bruddsykepleiere
Ortopeder har flere ganger tilbudt regjeringen å redusere antall hoftebrudd ved å innføre en ny rutine ved alle sykehus som vil koste 100 millioner kroner i året. De får ikke svar.
- Du finner ikke en rar genfeil her. Det er enkelt og uspennende, sier ortoped Frede Frihagen når han skal gjette hvorfor osteoporose (beinskjørhet) og de skyhøye hoftebruddstallene ikke blir tatt mer tak i av både helsevesen og politikere.

Han er førsteamanuensis på Universitetet i Oslo og overlege på Sykehuset Østfold. På twitterprofilen sin avslører han bramfritt at han er «fond of old ladies».

- Osteoporose mangler prestisje. Det handler om gamle folk og middelaldrende kvinner, sier ortoped Lene B. Solberg, overlege på Oslo universitetssykehus, Ullevål.

De er begge ledere for hver sin faggruppe: Lene Solberg leder Faggruppe for osteoporose og benhelse i Norsk ortopedisk forening, mens Frede Frihagen leder Fragility Fracture Network Norge.

Sykepleien treffer dem begge i en brakke utenfor kirurgisk avdeling på Ullevål.

Beinskjøre Norge

Beinskjørhet er en smerteløs tilstand som mange ikke vet at de går rundt med, spesielt i Norge og andre nordiske land.

- Det er ingen sykdom, men en risikofaktor for brudd, akkurat som høyt blodtrykk er en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, forklarer Frihagen.

Kvinner blir spesielt utsatt for osteoporose etter overgangsalderen, fordi de får mindre østrogen og derfor taper bein raskere.

Selv er Lene Solberg føre var. Hun passer på å få nok D-vitaminer i måneder med R når solstrålene er svakere, og minner om at det er en misoppfatning at vi drikker så mye melk i Norge.

- Vi burde fått i oss mer meieriprodukter, særlig de unge jentene. Lenger sør i Europa spiser de mer ost, yoghurt og drikker kaffe med masse melk, sier hun.

- Og så drikker vi overflatevann i Norge. Sørover i Europa borrer de etter vann. Da blir det mer kalkrikt, sier Frihagen.

- Legemidler er best dokumentert

- Legemidler mot osteoporose er det tiltaket som er best dokumentert for å hindre nye brudd hos pasienter med osteoporose, spesielt i hoften og ryggen, sier Frihagen.

I 15 år har han behandlet pasienter med osteoporose og har aldri sett bivirkninger som osteonekrose i kjeven i løpet av de årene.

- Men atypiske brudd i lårbeinet ser vi fra tid til annen, sier Solberg.

Det er en type tretthetsbrudd som skjer sjeldent. Hvis 10 000 pasienter bruker bisfosfonater (de mest brukte legemidlene mot osteoporose) i ett år, vil det forekomme 1,74 atypiske lårbensbrudd i gjennomsnitt. Disse bruddene ses oftere hos dem som har stått på disse legemidlene i mange år.

Nå er behandlingsrådene at man vanligvis skal ta bisfosfonater i maks fem år, og dermed ses ikke disse bruddene like ofte som før.

En del pasienter er skeptiske til bivirkninger av medisinene, og det er litt rart, mener Frihagen:

- Det er lite medikamenter som har så få bivirkninger som medisiner mot osteoporose. I de fleste randomiserte studiene er forekomsten av alvorlige og mindre alvorlige bivirkninger omtrent like vanlige i intervensjonsgruppen som i placebogruppen, hevder han.

Ikke-medikamentelle tiltak som tillegg

Det finnes andre tiltak som er dokumentert å virke, som trening og fall-forebygging. Det hjelper også med riktig kosthold, røykeslutt og lite alkohol.

- Det er veldig populært for tiden med ikke-medikamentelle tiltak. Men de tiltakene kommer mange hakk lenger ned på listen i effektivitet. De er ikke like godt dokumentert og bør komme som et tillegg til medikamenter, ikke i stedet for. Dessuten er de vanskeligere å innføre, hevder Frihagen.

- Og så må man starte tidlig hvis slike tiltak skal hjelpe. I barneårene, supplerer Solberg.

Vil behandle osteoporose som høyt blodtrykk

Som ortopeder har de hovedansvaret for å behandle brudd

Les mer

Flere saker fra Sykepleien

Andrzej Gorecki er sykmeldt, men får ikke sykepenger. Han forstår ikke hvorfor.
Sykepleien 20.02.2024
Kanskje er det alderen, men jeg klarer bare ikke å mønstre den store begeistringen for den siste kunstig intelligens-bølgen.
Sykepleien 06.12.2023
Det finnes ikke en stor reserve av sykepleiere, viser denne studien. De aller fleste har relevante stillinger, selv om de ikke arbeider med direkte pasientkontakt.
Sykepleien 13.10.2023
DU VET KANSKJE at du har pensjonen din i KLP og at du har «offentlig tjenestepensjon», men vet du hva dette egentlig betyr for deg?
Sykepleien 13.10.2023
Sykepleie er som jazz. Hva kjennetegner jazz? Improvisasjon.
Sykepleien 28.09.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt