Fastlegene i Norge er for selvstendig næringsdrivende å regne, og de har allerede egne journalløsninger som de har investert tungt i. Legene skriver og søker helst pasientdata i fritekst og bryr seg ikke så mye om de problemene som andre aktører i helsetjenesten måtte oppleve når disse skal finne ut hva pasienten trenger.
Fastlegene har Legeforeningen i ryggen når de sabler ned det ambisiøse Akson-prosjektet, som skal gi alle kommunene i Norge et felles pasientjournalsystem. Altfor stort og altfor kostbart, lyder det fra legehold. De skjønner ikke vitsen.
Snakker dårlig sammen
For sykepleiere ser det helt annerledes ut. De kjenner til daglig på omkostningene ved dagens mangel på samhandling mellom ulike instanser. Den ene part vet ofte ikke hva den andre part gjør eller har gjort.
Når fastlegen bytter ut et legemiddel med et annet, får ikke hjemmesykepleien det med seg. Havner en pasient på legevakten, er det ingen som vet hva vedkommende lider av fra før. Er pasienten hyttegjest med en akutt sykdom, er det bare flaks om man tilfeldigvis får vite at pasienten egentlig har kreft og nettopp har fått cellegiftbehandling på Radiumhospitalet.
Strukturert informasjon
Sykepleierne som jobber i kommunene, drømmer nå om en pasientjournal med strukturert informasjon om den enkelte, slik at dataene lett kan tas ut og forstås likt av alle berørte instanser. De får støtte fra Norsk Sykepleierforbund (NSF), som i årevis har ivret for en journalløsning med standardisert terminologi. Tanken er at leger, sykepleiere og utdanningsinstitusjonene - alle - skal bruke de samme begrepene når de skal håndtere sine pasienter. Det vil gi bedre kår for god samhandling og færre feil.
Pr
