Det sier Dr. Godwin Murunga, direktør i den uavhengige panafrikanske forskningsorganisasjonen CODESRIA og en internasjonal anerkjent stemme innen afrikansk forskning.
Murunga fremstår som en solid optimist der han møter oss i en kortermet skjorte og slett ikke lar seg affisere av at Oslos gjennomtrengende novemberkulde siver inn i Norads lokaler.
CODESRIA ble grunnlagt i 1973 med mål om å bygge et sterkt forskningsmiljø innenfor samfunnsvitenskap og humaniora for afrikanske forskere både hjemme og i eksil. Neste år står 50-årsfeiring for døren, men Murunga understreker at det fortsatt er en lang vei å gå.
- Vi må rett og slett få bukt med ignoransen som ligger til grunn for at vestlig forskning brukes i så mye større grad enn afrikansk forskning, sier han, og legger til:
- Forskning og kunnskapsproduksjon er en nøkkel til endring i Afrika, og at afrikanere selv i større grad deltar i denne kunnskapsproduksjonen, er avgjørende.
Samtidig peker han på at dette også handler om ressurser.
Penger til ungdommen
- Det er et stort gap når det gjelder afrikansk forskning på høyt nivå. Universiteter og akademiske institusjoner får undervisning og drift til å gå rundt, men forskningsmidler kommer i siste rekke. Dette går særlig ut over unge talenter. Selv om de holder høyt akademisk nivå, har de svært vanskelig for å skaffe finansiering til forskningsprosjekter, forklarer Dr. Murunga.
Direktøren legger forsiktig til at det også har etablert seg strukturer ved mange forskningsinstitusjoner som gjør at ledelsen, ofte sammen med både fagforeninger og eldre etablerte forskere, gjør det vanskelig å slippe til som ung forsker.
- Vi tilbyr en svært viktig mulighet til publisering gjennom våre akademiske tidsskrifter og andre publikasjoner. CODESRIA gir både unge og mer etablerte afrikanske forskere en mulighet til å nå utover nasjonal kontekst.
CODERIA samarbeider med universiteter i mange land, og de som får stipender og forskningsmidler, må være knyttet
