De åpner med å slå fast at «utbruddet av det nye koronaviruset i Kina (COVID-19) representerer en betydelig og presserende trussel mot global helse».
Så følger bønnen:
All forskning og data som kan være relevant for å møte utbruddet, må deles åpent og så raskt som mulig. Fagfellevurderte tidsskrifter må umiddelbart gjøres åpent tilgjengelig. Relevante forskningsfunn må deles med WHO og i ulike kanaler, også før endelig publisering i et tidsskrift.
Raskere deling
Bak det åpne brevet står en rekke tunge aktører - forskningsråd, forlagsgiganter, tidsskrifter, forskningsinstitusjoner, legemiddelselskap. Tidsskrift som The Lancet og The British Medical Journal har signert. Det har også forlagsgiganter som Elsevier.
Blant dem er også Norges Forskningsråd.
- Jeg opplever at det er stor og bred gehør for dette i verdens forskningssystem, og selv om det alltid vil være utfordringer har jeg inntrykk av at det i stor grad etterfølges.
Dét sier Forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen til Khrono.
Røttingen er godt kjent med feltet, som lege og epidemiolog. Før han kom til Forskningsrådet jobbet han som divisjonsdirektør for smittevern ved Folkehelseinstituttet og professor i helsepolitikk ved Universitetet i Oslo.
Under det store ebolautbruddet i Vest-Afrika for noen år siden spilte Røttingen en sentral rolle i arbeidet med å teste ut vaksine, han ledet den gang uttestingen av vaksine gjennom en internasjonal styringsgruppe.
Det man har sett er en veldig rask deling av gensekvensen, som gjør at man kan få på plass kandidater og starte arbeidet. Karianne Johansen Avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet
Under alle kriser jobbes forskere på spreng med å koordinere og dele data og forskning. Koronaviruset er ikke noe unntak. Siden Røttingen jobbet med ebolautbruddet har det likevel skjedd ting, ikke bare med selve fo
