- Da jeg kom inn i møterommet, fikk jeg beskjed om å legge til side notatene mine. Her var det åpenbart noe annet som var på agendaen, uten at jeg forsto hva det skulle være, sier Tonsjø i dag.
I medarbeidersamtalen ble han konfrontert med at andre kolleger hadde lagt merke til at han hadde forandret seg. Oppførselen var annerledes, og han ble opplevd som mer ustrukturert i oppgaveløsning og planlegging på jobben.
- Konfrontasjonen ble litt voldsom. Jeg kjente meg ikke igjen i det som ble beskrevet, og ble litt i villrede fordi det kom såpass bardust på. Jeg fikk beskjed om å ta en sjekk, men brukte litt tid på å fordøye det som ble sagt. Jeg fornektet det nok litt til å begynne med, sier 53-åringen.
På dette tidspunktet hadde koronapandemien rast i Norge i halvannen måned. Som kjøreinstruktør og fagansvarlig for trafikk på Oslo-politiets Enhet Øst hadde politioverbetjenten et stort ansvar i jobben, og han innså at han måtte ta meldingen fra ledelsen på alvor.
- Det som ble beskrevet var jo ikke normalt. Og jeg kunne ikke leve med å ha noe diffust over meg, da hadde jeg bare blitt usikker på jobben min. Det gikk ikke, sier Tonsjø.
De neste månedene gikk han gjennom en rekke tester og undersøkelser. Til å begynne med hadde han ingen mistanke om at noe var galt.
- Men noen tester fant jeg litt vanskelige. Det stoppet litt opp. Testene handlet om å memorere, finne løsninger, gjenskape figurer, slike ting. Det ble vanskelig, og da forsto jeg hva helsepersonellet mistenkte, fortsetter Tonsjø.
Det var en mistanke som etter hvert dessverre ble bekreftet. I en alder av 52 år hadde politioverbetjent Stig Tonsjø blitt rammet av Alzheimer.
Humørsprederen fra Stovner
Han vokste opp på Stovner i Oslo Øst, og begynte politikarrieren sin tidlig på 1990-tallet. Gjennom tre tiår i politiet, fra Vadsø i nord til Arendal i sør, har Tonsjø fått prøve seg på mange arenaer i etaten. Han har kjørt motorsykkel i mange år, vært kjøreinstruktør, assisterende operasjonsleder og hospitert som innsatsleder, og var i sin tid en av initiativtakerne bak Politiets dag.
- Jeg har hatt en utrolig fin karriere. Jeg har vært med på det aller meste, sier Tonsjø.
Kolleger fra hele landet kjenner ham som en sosial og utadvendt type - en humørspreder. Tonsjø har ofte bidratt som både toastmaster og konferansier, og har satt spor etter seg som DJ på politiarrangementer i Oslo og omegn.
Med en far som spilte i Kringkastingsorkesteret, falt musikkinteressen seg naturlig for Tonsjø - i tillegg til en lidenskap for dans.
- Jeg var aktiv gatedanser som ung, med storhetstid på tidlig 1980-tall. Jeg dro ned til Oslo sentrum og viste meg fram. Det var helt nytt den gangen, og folk samla seg rundt meg, smiler Tonsjø.
Han var i sin tid også norgesmester i dansearten «electric boogie» i sin klasse. Og for mange år siden takket han nei til et tilbud om å bli med i Norske Talenter.
- Jeg har ikke et så stort repertoar, og synes det ble litt for snevert, sier Tonsjø.
Interessen for dans og musikk har også gjort ham kjent utenfor politietaten. Etter at en video av Tonsjø som danser til Rhiannas «Please don't stop the music» gikk viralt i 2016, ble han kjent som «den dansende politimannen».
- Videoen er et bidrag for å vise at politiet er mennesker og positivitet er viktig, sa Tonsjø i et Politiforum-intervju for fem år siden.
Lite visste han da hvor stor betydning denne positiviteten skulle få for ham.
«Et vondt lodd å trekke»
Demens er en fellesbetegnelse på flere hjernesykdommer, hvorav Alzheimer er den vanligste av dem. I dag anslår Folkehelseinstituttet at litt i overkant av 100.000 nordmenn lever med demens. Kun 0,1 prosent av disse er i aldersgruppen 30-64 år.
- Det var et vondt lodd å trekke å få en slik alvorlig diagnose i ung alder. Det kom som et voldsomt sjokk på meg.
