Ukentlig - visstnok enda hyppigere i påsken - samles en effektiv covid-gruppe på Oslo universitetssykehus (OUS). Den består blant annet av klinikk- og seksjonsledere, Norsk Sykepleierforbund, Fagforbundet, IKT, HR og smittevern. Der gjennomgår og omdisponerer de alle ledd på OUS - fra antall innlagte pasienter til mangel på smittevernutstyr og personalmangel.
Det overdimensjonerte OUS har blitt lettere på labben siden covid-19-pandemien kom veltende over oss i fjor med frykten for at helsevesenet ville knele. Avdelinger ble bygget om, operasjoner satt på vent, pasientkøene vokste og det ble hamstret overpriset smittevernutstyr og ubrukelige respiratorer.
Den gang ble helsepersonell applaudert, krigsmetaforene satt løst og kampviljen var sterk.
Vi har ventet på vaksinen
Flommen av pasienter kom heldigvis aldri. Den nådde en topp 1. april i fjor med 325 covid-innlagte. Det seindrektige systemet gjorde likevel at det til langt uti mai sto nesten tomme corona-avdelinger med full bemanning.
Der jeg jobber, på gastromedisinsk avdeling på Ullevål, ble unntakstilstanden et hvileskjær fra en ellers hektisk hverdag med for mange alvorlig syke pasienter og for lite personale.
Vi har ventet på den velsigne
