Begrepet bullshitjobber - unyttige, oppkonstruerte, men ofte ganske godt betalte jobber - ble introdusert av David Graeber i boka med samme navn. Som samfunnsforskere kan vi ikke stille oss bak begrepet bullshitjobb, men vi observerer og bekrefte at de fleste arbeidstakere opplever et økende tilfang av bullshit-oppgaver, altså oppgaver som ikke bringer noen verdi til kjernevirksomheten.
Hvorfor så mye bullshit?
Hvorfor blir det mer bullshit? Eller på norsk: Hvorfor må vi gjøre så mange høl-i-huet-oppgaver? Virksomheter styres i stadig større grad fra toppen og fra avstand av ledere og forvaltning uten samme fagkompetanse som sine ansatte. For at de skal kunne ha kontroll, eller en følelse av kontroll, må fagpersonen som gjør jobben dokumentere at oppgavene er utført slik at den kan vurderes av folk som ikke har peiling på faget.
Hensikten med å hente inn rapportering er å kunne vise at bedriften, bransjen, eller sektoren har kontroll. Men har vi kontroll hvis vi steller oss slik at bullshitoppgavene spiser opp arbeidstida til folk? Forskerforbundets - leder Guro Elisabeth Lind - hevet røsten 08.06.20 og fastslo at «Det beste for forskning og undervisning vil være å erstatte rapportering og kontroll med tillitsbasert styring og større faglig handlingsrom.»
Det overpresteres på kontrollsiden
I mangel på kunnskap og trygghet knyttet til hva vi egentlig har et reelt behov for å dokumentere, tar vi gjerne i litt ekst
