AddToAny

Vet vi hva folk egentlig dør av her i landet? Ny doktorgrad går i dybden

Mange nordmenn dør uten at vi strengt tatt vet årsaken, ifølge Christian Lycke Ellingsen. Han har studert data om rundt en million dødsfall og skrevet doktorgrad om det han fant.
Tirsdag 14. mars forsvarte lege og spesialist i patologi og rettsmedisin, Christian Lycke Ellingsen, sin.

Konklusjonen? Noe er bra. Annet er ikke fullt så bra. Mye kan bli bedre.

- Eldre og mennesker som dør utenfor sykehus, har størst sjanse for å bli registrert med lite informative dødsårsaker, forteller Ellingsen til Sykepleien.

- Samtidig blir vi jo stadig eldre, og stadig flere dør utenfor sykehus.

Alle skal med

For å ta noe positivt: De aller fleste dødsfall som skal være med i statistikken, er ifølge Ellingsen med. Dekningsgraden i det norske Dødsårsaksregisteret er på nærmere 99 prosent. Det er høyt i internasjonal sammenheng.

Et annet kvalitetskriterium er om informasjonen som registreres, er sann. Det er den som regel, men sannhet er ikke alt.

Ellingsen er aller mest opptatt av om informasjonen er nyttig.

Han illustrerer med et eksempel:

- La oss si en person med lungekreft får hjernemetastase, altså spredning til hjernen, og deretter blødning i hjernemetastasen. Hva dør han av? Umiddelbar dødsårsak blir registrert til å være hjerneblødning, og det er for så vidt sant, men veldig mye forskjellig kan føre til hjerneblødning.

De underliggende dødsårsakene er viktigst å fange opp Christian Lycke Ellingsen

I et slikt tilfelle er lungekreft underliggende dødsårsak og skal registreres som dette, ifølge reglene fra WHO. Dette gjøres ikke alltid, og dersom det mangler, er dødsmeldingen feil eller ufullstendig utfylt.

- De underliggende dødsårsakene er viktigst å fange opp. Det er disse som sier mest om hva som førte til dødsfall, og mulige mål for forebygging. I vanlig statistikk presenteres den underliggende dødsårsaken, men andre, medvirkende faktorer kan bidra til å svekke personen ytterligere, for eksempel diabetes, reumatiske sykdommer, overvekt og så videre.

«Skrotkoder»

I sin avhandling har Ellingsen studert data fra fra 1996 til 2019, i alt rundt en million dødsfall.

Han fant at rundt 14 prosent av norske dødsfall blir registrert med en årsak som gir liten informasjon, en såkalt «skrotkode» («»). I ytterligere 15 prosent av tilfellene er bare delvis nyttig informasjon registrert.

- Noen sånne skrotkoder er så godt som ubrukelige. Som «multiorgansvikt» eller «funnet død». Andre gir en del info. Som tilfeller der det står «kreft», men ikke hvilken type kreft. Eller «trafikkulykke».

Om en person blir funnet død hjemme, og det ikke utføres obd

Les mer

Flere saker fra Sykepleien

- Det handler om selve summen penger du får utbetalt som pensjonist. Og om sykepleiere og andre fortsatt skal ha særaldersgrense, sier NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen.
Sykepleien 31.05.2023
Intravenøs antibiotika fra batteridrevne infusjonspumper blir en realitet i Sortland kommune.
Sykepleien 31.05.2023
Nyansatt administrerende direktør Marit Lind beskriver fremtiden for Helse Nord som tøff, og den økonomiske situasjonen som alvorlig og utfordrende.
Sykepleien 31.05.2023
Av de rundt 1200 elever som gikk opp til konteeksamen i anatomi i april var Martine Halsos den eneste som fikk karakteren A.
Sykepleien 30.05.2023
Moren fikk ikke forsvarlig helsehjelp og døde, men de pårørende tapte søksmål i Oslo tingrett. Nå er spørsmålet om de kommer til å anke.
Sykepleien 30.05.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt