Konklusjonen? Noe er bra. Annet er ikke fullt så bra. Mye kan bli bedre.
- Eldre og mennesker som dør utenfor sykehus, har størst sjanse for å bli registrert med lite informative dødsårsaker, forteller Ellingsen til Sykepleien.
- Samtidig blir vi jo stadig eldre, og stadig flere dør utenfor sykehus.
Alle skal med
For å ta noe positivt: De aller fleste dødsfall som skal være med i statistikken, er ifølge Ellingsen med. Dekningsgraden i det norske Dødsårsaksregisteret er på nærmere 99 prosent. Det er høyt i internasjonal sammenheng.
Et annet kvalitetskriterium er om informasjonen som registreres, er sann. Det er den som regel, men sannhet er ikke alt.
Ellingsen er aller mest opptatt av om informasjonen er nyttig.
Han illustrerer med et eksempel:
- La oss si en person med lungekreft får hjernemetastase, altså spredning til hjernen, og deretter blødning i hjernemetastasen. Hva dør han av? Umiddelbar dødsårsak blir registrert til å være hjerneblødning, og det er for så vidt sant, men veldig mye forskjellig kan føre til hjerneblødning.
De underliggende dødsårsakene er viktigst å fange opp Christian Lycke Ellingsen
I et slikt tilfelle er lungekreft underliggende dødsårsak og skal registreres som dette, ifølge reglene fra WHO. Dette gjøres ikke alltid, og dersom det mangler, er dødsmeldingen feil eller ufullstendig utfylt.
- De underliggende dødsårsakene er viktigst å fange opp. Det er disse som sier mest om hva som førte til dødsfall, og mulige mål for forebygging. I vanlig statistikk presenteres den underliggende dødsårsaken, men andre, medvirkende faktorer kan bidra til å svekke personen ytterligere, for eksempel diabetes, reumatiske sykdommer, overvekt og så videre.
«Skrotkoder»
I sin avhandling har Ellingsen studert data fra fra 1996 til 2019, i alt rundt en million dødsfall.
Han fant at rundt 14 prosent av norske dødsfall blir registrert med en årsak som gir liten informasjon, en såkalt «skrotkode» («»). I ytterligere 15 prosent av tilfellene er bare delvis nyttig informasjon registrert.
- Noen sånne skrotkoder er så godt som ubrukelige. Som «multiorgansvikt» eller «funnet død». Andre gir en del info. Som tilfeller der det står «kreft», men ikke hvilken type kreft. Eller «trafikkulykke».
Om en person blir funnet død hjemme, og det ikke utføres obd
