Alt i alt trappet Arbeidsmandsforbundet opp streiken åtte ganger, og totalt 2500 vektere var i streik da den ble avblåst 3. desember 2020. Fredag 4. desember var vekterne tilbake på jobb.
Hva er så status ett år etter streiken?
Høyere lønn
- Dette er helt klart en streik for høyere lønn. En kamp for å komme ut av lavlønnsfella, slo forbundsleder og forhandlingsleder for vekterne, Anita Johansen, fast da streiken startet.
Vekteres mål har i mange år vært at vekterlønna skal nærme seg en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, nærmere bestemt 95 prosent av denne. Målet ble første gang fremsatt i oppgjøret i 2006, og ble gjentatt i 2010. Etter streiken dette året ble det enighet om en opptrappingsplan for å komme nærmere industriarbeiderlønnen.
I 2016 var lønnen 90,7 %, men så sank lønningene igjen, sammenlignet med industriarbeiderne. Da vekterne gikk til streik i fjor, var prosenten falt til 88,4.
En gjennomsnittlig industriarbeiderlønn i 2021 er 506.600 kroner. 90 prosent er 455.940 kroner.
Resultat etter streiken
Vekterne fikk et generelt tillegg på 4,50 kroner per time - 3,50 fra 1. august 2020 og ytterligere 1 krone fra 1. april 2021. I tillegg fikk vekterne får en lønnsøkning på 3,25 kroner i timen etter mellomoppgjøret i vår, også fra 1. april.
Per i dag tjener en nyansatt vekter 192,72 kroner i timen ved 37,5 timers uke, og etter ni år er ansiennitetstoppen nådd. Da tjener vekteren 202,22 kroner i timen.
Dette utgjør 89,7 prosent av en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn.
Opptrapping av lønnssatsene
Vekterne fikk også inn et nytt punkt 4 inn i tariffavtalen under § 5 Lønnsbestemmelser
«Partene er enige om at lønnsnivået i bransjen skal bedres. Dette er et ledd i arbeidet med å heve bransjens status og utvikling. Det skal innen utgangen av januar hvert år forhandles om en opptrapping av lønnssatsene med særlig vekt på kompetanse som øker verdiskapningen i bransjen. Økningen av satsene gis med virkning fra l. april.»
Resultat etter streiken
Forbundssekretær i Arbeidsmandsforbundet, Terje Mikkelsen, forteller at det ikke ble gjennomført noen forhandlinger i januar i år.
- Det var rett etter at konflikten var over. Men vi har avtalt med NHO Service og Handel at vi skal møtes 19. januar neste år. Målet til Arbeidsmandsforbundet er at satsene i overenskomsten må opp før vi går i hovedforhandlingene i tariffoppgjøret i april, sier Mikkelsen.
Økte tillegg
Mange vektere jobber mye kveld, natt og helg, når andre har fri. Dette er både en helsemessig belastning, og betyr mye fravær fra familie og venner. Dette krevde vekterne kompensasjon for med økte tillegg for ubekvem arbeidstid, eller redusert arbeidstid.
Vekterne hadde før streiken et natt-tillegg på 26 kroner i timen for å jobbe mellom klokka 21:00 og 06:00. Helgetillegget var på 46 kroner i timen, og det utbetales for å jobbe på lørdager fra klokka 18.00 til mandag klokka 06.00.
For 18 år siden, i 2002, var tillegget for natt 20 kroner per time, og helg 40 kroner per time. Satsene sto stille fram til streiken i 2010, da fikk vekterne en økning på fem kroner på begge, med to kroner i 2010 og tre kroner i 2011. Den siste økningen kom i 2014, da vekterne fikk en krone ekstra på begge satser.
Resultat etter streiken
Kvelds- og natt-tillegg øker med to kroner per time, det samme gjorde satsen for skiftarbeid. Det vil si at natt-tillegget ble økt til 28 kroner i timen og helgetillegget økte til 48 kroner i timen.
Matpengesatsen økte også fra 86,50 kroner til 90 kroner.
Fast månedslønn
Spørsmålet om hvordan vekterne skal få utbetalt lønna si viste seg å bli det viktigste og vanskeligste punktet for partene å bli enige om. Skal vektere ha fast månedslønn basert på stillingsprosenten i kontrakten, eller en varierende månedslønn basert på antall timer vekterne jobbet forrige måned?
Siden mange vektere jobber turnus, kan timetallet de jobber per måned variere kraftig. Ved å ha fast månedslønn, vil utbetalin
