AddToAny

Varig tilrettelagt arbeid - erfaringer til unge voksne med kognitiv funksjonsnedsettelse

Varig tilrettelagt arbeid - erfaringer til unge voksne med kognitiv funksjonsnedsettelse
Referanse til artikkelen: Turid Midjo & Karin Ellingsen Aune (2021). Varig tilrettelagt arbeid - erfaringer til unge voksne med kognitiv funksjonsnedsettelse. Fontene forskning, 14(1), 45-57.
Artikkelen omhandler det indre livet innen varig tilrettelagt arbeid og tilrettelagte arbeidsplasser slik det erfares av unge arbeidstakere med kognitiv funksjonsnedsettelse. Artikkelen er basert på intervjudata fra to små studier med til sammen syv informanter. Analysen av datamaterialet resulterte i tre hovedtemaer som utgjør studiens resultater:
1) Arbeidssøkeprosessen og de unges rolle, 2) Opplevelser og håndtering av utfordringer innen tilrettelagt arbeid og 3) Ulike erfaringer med arbeidets meningsinnhold. Disse resultatene er diskutert videre gjennom to temaer som belyser hvordan hverdagslivets praksiser innen tilrettelagt arbeid påvirker arbeidstakerens opplevelser av likeverd, inkludering og tilhørighet. Resultatene understreker behovet for å gi mer oppmerksomhet til sammenhengen mellom arbeidets relasjonelle verden og oppgaveverden som ledd i en utvikling av varig tilrettelagt arbeid som en kontekst som fremmer levd medborgerskap.
Unge mennesker med kognitiv funksjonsnedsettelse har drømmer og håp for voksenlivet i likhet med ungdommer flest, slik som det å ha venner, familie og arbeid (Kittelsaa, 2011; Sandvin, 2014). Drømmene relaterer seg til et voksenliv preget av selvstendighet, deltakelse og valgmuligheter og gjenspeiler trekk ved allmenne forventninger til et meningsfylt liv som samfunnsborger. Drømmene kan også sies å gjenspeile den politiske og faglige diskursen innen funksjonshemmingsfeltet de to siste tiårene, hvor selvbestemmelse, deltakelse og inkludering har fått økende tyngde som ideologisk verdigrunnlag for politikk og praksis innen alle samfunnsområder (Jf. bl.a. NOU 2016:17; Meld. St. 45 (2012-2013); NOU 2001:22). Verdigrunnlaget er relatert til FN-konvensjonen om rettigheter for personer med nedsatt funksjonsevne, CRPD, (FN 2006) som Norge ratifiserte i 2013. Konvensjonen fastslår det grunnleggende likeverdet for alle mennesker gjennom krav til hvordan medlemslandene skal tilrettelegge for at personer med nedsatt funksjonsevne skal få oppfylt de menneskerettighetene som er nedfelt i andre FN-konvensjoner. I dette ligger et politisk ansvar for å legge til rette for likestilling som et generelt menneskerettslig prinsipp. Å sikre likestilling og hindre diskriminering innebærer en samfunnsmessig plikt til å behandle alle like tilfeller likt, og en samtidig plikt til å tilrettelegge for forskjellighet (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017). Plikten til å tilrettelegge for forskjellighet kommer blant annet til uttrykk gjennom retten til nødvendig og egnet individuell tilrettelegging for å kunne leve et selvvalgt, selvstendig og likeverdig voksenliv som medborger (Likestillings- og diskrimineringsloven, 2017). Tilrettelegging har generelt i seg en tvetydighet og en spenning ved at tiltak med formål om sosial og samfunnsmessig inkludering kan gi grunnlag for stigmatisering og marginalisering, og dermed fungere sosialt ekskluderende (Askheim, 2012; Gill, 2005). Tilrettelegging innen samfunnsområder som tradisjonelt har vært preget av kulturelt dominante forventninger om - og til - den selvstendige borger, kan dermed
FONTENE forskning 1/2021 • årgang 14 skape utfordringer med hensyn til muligheter for å realisere retten til et likeverdig voksenliv som medborger for alle. Varig tilrettelagt arbeid er et arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer som mottar, eller i nær framtid ventes å få innvilget uføretrygd, og som har behov for spesiell tilrettelegging og tett oppfølging som arbeidstaker (Tiltaksforskriften, 2015, §§ 14-1-14-11). Tiltaket omfatter både skjermet sektor og enkeltplasser innen ordinære virksomheter, hvor sistnevnte har et langt mindre omfang enn arbeidsplasser innen skjermet sektor (NOU 2016:17). Varig tilrettelagt arbeid leder inn mot et arbeidsområde i skjæringspunktet mellom arbeidsmarkeds- og velferdspolitikk, noe som innebærer at grensen mellom rollen som arbeidstaker og rollen som tjenestemottaker kan bli uklar (Olsen, 2009; Wendelborg et al. 2017). Dette synliggjøres også økonomisk. Varig tilrettelagt arbeid er et arbeidstilbud hvor det ikke er krav om utbetaling av lønn, men om rett til uføretrygd. Varig tilrettelagt arbeid er som navnet tilsier tidsmessig ubegrenset. Samtidig er det et viktig mål at arbeidstakerne skal kunne utvikle sine ressurser gjennom arbeidsoppgaver som kan bidra til videre kvalifisering. Den enkelte arbeidstaker skal i denne sammenhengen vurderes jevnlig med hensyn til om det er aktuelt med overføring til andre arbeidsrettede tiltak, utdanning eller formidling til ordinært arbeid (NOU 2012:6). Det politiske budskapet i Norge er størst mulig grad av integrering av personer med kognitiv funksjonsnedsettelse i ordinært arbeid og ordinære arbeidsmarkedstiltak (St.meld.40 (20022003).
Arbeidslivet har i vår kultur en særegen verdi som uttrykk for et selvstendig voksenliv (Olsen, 2009), som grunnlag for økonomiske og sosiale levekår (Tøssebro & Wendelborg, 2014), og som inngangsport til et samfunnsmessig fellesskap og et meningsfylt liv (Meld. St. 45 (2012-2013). Arbeids- og velferdsetaten (Nav) er en viktig aktør gjennom sitt ansvar for å vurdere arbeidsevne når unge med funksjonsnedsettelser kontakter etaten for hjelp til å søke arbeid eller uførepensjon. Wendelborg et al. (2017) peker imidlertid på en tendens innen Nav til å foreslå uføretrygd uten nærmere vurdering av arbeidsevne når det gjelder unge med utviklingshemming. En slik praksis kan være uttrykk for at den institusjonelle oppmerksomheten i møtet med personer med kognitiv funksjonsnedsettelse rettes mot generelle begrensninger relatert til diagnoser og helseforhold i stedet for den enkeltes ønsker og ressurser som arbeidstaker (NOU 2016:17, s78). Ved å bli vurdert som tilhørende en gruppe med lav produktivitetsevne kan arbeidslivet lett avgrenses til varig tilrettelagt arbeid ved inngangen til voksenlivet (Olsen, 2009; Tøssebro & Wik, 2015). Varig tilrettelagt arbeid trer slik sett fram som en samfunnsmessig instituering av avvik som kan skape hindringer for en reell tilgang til et likeverdig liv som medborger.
Samtidig som det har vært en økende oppmerksomhet på tilrettelagt arbeid og arbeidsplasser for personer med kognitiv funksjonsnedsettelse, har vi relativt lite kunnskap om det indre livet i denne delen av arbeidslivet, spesielt sett fra unge arbeidstakere sitt perspektiv. I denne artikkelen ønsker vi å belyse det indre livet innen varig tilrettelagt arbeid slik det erfares av unge arbeidstakere. Problemstillingen vår er: Hvordan erfarer unge arbeidstakere med kognitiv funksjonsnedsettelse sin arbeidssituasjon, og hva forteller erfaringene deres om varig tilrettelagt arbeid som et mulighetsrom for levd medborgerskap?

MEDBORGERSKAP SOM TEORETISK PERSPEKTIV
Medborgerskap som teoretisk begrep knyttes gjerne til Thomas Marshall og hans teori om sammenhengen mellom utviklingen av sivile, politiske og sosiale rettigheter med tilsvarende sivilt, politisk og sosialt medborgerskap som grunnlag for statusen som fullverdig medlem av samfunnet (Marshall & Bottomore, 1992). Det sosiale medborgerskapet har i særlig grad vært knyttet til utviklingen av velferdsstaten hvor dimensjoner som tilhørighet, deltakelse og likeverdig tilgang til samfunnets velferdsgoder er sentrale verdier (Askheim, 2017; Marshall & Bottomore, 1992). Diskursen om medborgerskap har gjerne orientert seg mot ansvars- og pliktdimensjonen ved statusen som borger, og mot forholdet mellom de individuelle rettighetenes handlingsfrihet og det sosiale ansvaret den enkelte har for å bidra til fellesskapet. Forholdet mellom rettigheter, ansvar og plikt er blant annet knyttet til vektlegging av ‘aktivt medborgerskap' som bestemmelse av medborgerskap. Begrepet aktivt medborgerskap er kritisert for å bidra til forestillinger om den gode eller fullverdige medborger som en selvstendig aktør som har kapasitet til deltakelse og aktivitet gjennom individuelle valg og beslutninger (Dwyer, 2010; Hall et al., 1998; Lister, 1998, 2007; Turner, 2001). Begrepet innebærer at tilgangen til allmenne verdier som tilhørighet, deltakelse, anerkjennelse og likeverdighet blir å forstå som betinget av den enkeltes individuelle handlingsevne (Lister, 2003, 2007). Aktivt medborgerskap er også kritisert for å skape normative skiller og bidra til hierarkisering mellom dem som lever opp til bestemte forventninger til individets handlingsevne og dem som ikke gjør det (Hall & Coffey, 2007; Lister, 2003). Gjennom kritikken av aktivt medborgerskap som et individorientert perspektiv, er det vokst fram alternative innfallsvinkler til et mer komplekst begrep for å forstå og bestemme medborgerskap. Vi trekker i artikkelen fram en tradisjon som vektlegger medborgerskap som levd liv eller levd praksis innen ulike kontekster (Kallio et al., 2020; Warming & Fahnøe, 2017). I denne tradisjonen forstås medborgerskap som både prosess og produkt via de praksiser som skapes, gjenskapes og omskapes innen hverdagslivets mangfoldige måter å handle og samhandle på (Kallio et al., 2020; Lister, 2003, 2007). Dette perspektivet gir oppmerksomhet til de mindre formelle sidene ved menneskets samfunnsmessige deltakelse, og inkluderer dermed mennesker som tradisjonelt har stått utenfor de ordinære tilgangene til formell medborgerstatus (Kallio et al., 2020; Warming & Fahnøe, 2017). I tillegg til rettigheter og plikter handler levd medborgerskap om realisering av verdier som inkludering, anerkjennelse og tilhørighet. Koplingen til dagliglivets praksiser innebærer også orientering mot forskjellighet som verdigrunnlag, hvor sosial og kulturell bakgrunn, sosiomateriel-le levekår og individuelle utfordringer påvirker livet som medborger (Kallio et al., 2020). Posisjonen som medborger blir dermed å forstå som noe mer enn den enkeltes individuelle handlingsevne (Lister 2003; Turner, 2001). Et medborgerskap som forankres i lokale kontekster og relasjonelle samhandlingsprosesser er sa
Les opprinnelig artikkel

Flere saker fra Fontene forskning

Medvirkning er et begrep flittig brukt i både festtaler og lovverk, men fortsatt opplever mennesker i møte med velferdsstaten å bli snakket til, ikke med. Hvorfor er det så vanskelig?
Fontene forskning 14.12.2023
Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hvordan gård-skole-tilbud kan legge til rette for personlig utvikling og yrkesvalg for elever med faglige og/eller sosiale vansker på ungdomstrinnet. Artikkelen bygger på kvalitative telefonintervjuer med ti ungdommer i alderen 16-18 år som hadde et slikt tilbud da de gikk på 9. og 10. trinn.
Fontene forskning 14.12.2023
Boka handler om det som i fagsjargongen i barnevernet kalles ettervern, selv om slikt «vern» i lovverket nå omtales som Hjelpetiltak til ungdom over 18 år (§ 3-6).
Fontene forskning 14.12.2023
? «CHILDREN WITH DISABILITIES and UN rights conventions» er et partnerskapsbasert prosjekt for gjensidig utveksling mellom Norge og Tanzania.
Fontene forskning 14.12.2023
Artikkelens tema er betraktninger rundt det å flytte ut av foreldrehjemmet som ung voksen med en utviklingshemming. Informantene er åtte unge voksne med Downs syndrom og 25 foreldre, og artikkelen har en kvalitativ tilnærming med intervjuer og tematisk analyse. Funnene avdekker ulike posisjoner mellom foreldre og unge voksne når det gjelder ønsker og behov knyttet til å bo utenfor foreldrehjemmet.
Fontene forskning 14.12.2023

Nyhetsbrev

Lag ditt eget nyhetsbrev:

magazines-image

Mer om mediene i Fagpressen

advokatbladet agenda-316 allergi-i-praksis appell arbeidsmanden arkitektnytt arkitektur-n astmaallergi automatisering baker-og-konditor barnehageno batmagasinet bedre-skole bioingenioren bistandsaktuelt blikkenslageren bobilverden bok-og-bibliotek bondebladet buskap byggfakta dagligvarehandelen demens-alderspsykiatri den-norske-tannlegeforenings-tidende diabetes diabetesforum din-horsel energiteknikk fagbladet farmasiliv finansfokus fjell-og-vidde fontene fontene-forskning forskerforum forskningno forskningsetikk forste-steg fotterapeuten fri-tanke frifagbevegelse fysioterapeuten gravplassen handikapnytt helsefagarbeideren hk-nytt hold-pusten HRRnett hus-bolig i-skolen jakt-fiske journalisten juristkontakt khrono kilden-kjonnsforskningno kjokkenskriveren kjottbransjen kommunal-rapport Kontekst lo-aktuelt lo-finans lo-ingenior magasinet-for-fagorganiserte magma medier24 museumsnytt natur-miljo nbs-nytt nettverk nff-magasinet njf-magasinet nnn-arbeideren norsk-landbruk norsk-skogbruk ntl-magasinet optikeren parat parat-stat politiforum posthornet psykisk-helse religionerno ren-mat samferdsel seilmagasinet seniorpolitikkno sikkerhet skog skolelederen sykepleien synkron tannhelsesekreteren Tidsskrift for Norsk psykologforening traktor transit-magasin transportarbeideren uniforum universitetsavisa utdanning vare-veger vvs-aktuelt