Advokatbladet
27.05.2022
Tre høyesterettsdommer og Riksadvokatenes rundskriv slår fast at rusavhengige ikke skal straffeforfølges. Men hvem skal regnes som rusavhengig, spør professor Morten Holmboe. KrF mener at situasjonen er «uutholdelig».
- Som borger skal du kunne vite om du begår noe straffbart eller ikke, og jeg tror det både er vanskelig for systemet og den enkelte borger å vite om man er avhengig nok. Én ting er den helt nedkjørte, tungt rusavhengige, men det er veldig vanskelig å trekke grensen for bruk av straff, som jo er samfunnets skarpeste virkemiddel. Strafferettslig mener jeg det er bedre om lovgiveren skjærer gjennom og slår fast at man ikke klarer å trekke grensen, sier professor i politivitenskap ved Politihøgskolen, Morten Holmboe i et intervju med Morgenbladet (artikkelen krever innlogging).
Les merHolmboe har doktorgrad i strafferett, og var medforfatter til en revidert kommentarutgave til straffeprosessloven som kom ut høsten 2020.
- Uansett hvor du trekker grensen, vil du ha dem som kanskje ikke synes det er lett å la være å bruke narkotika, men som teknisk sett ikke er avhengig. Hvis man da kan definere det i det hele tatt, sier Holmboe.
Høyesterett handlet på bakgrunn av lovgiversignaler
Den 8. april avsa Høyesterett tre dommer som slår fast at rusavhengige som har befatning med små mengder narkotika, ikke skal straffes.
I sin oppsummering av de tre dommene, som alle