Advokat Brynjar Meling ga følgende beskrivelse av sin mangeårige kollega til Aftenposten:
«En forhenværende storrøyker med slitte dresser som tilbringer nettene på et knøttlite kontor med utsikt til søppelkasser, omgitt av tårnhøye papirbunker, der han slåss utrettelig mot et ignorant politi og rettsvesen.»
«Han er som besatt», la Meling til.
En overdrivelse, mener Sjødin selv. Han har i alle fall vist en sterk stayer-evne i både Birgitte Tengs-saken og i Viggo Kristiansen-saken.
I en årrekke har Sjødin forsøkt å overbevise Gjenopptakelseskommisjonen om at saken til Viggo Kristiansen måtte bli tatt opp igjen. Først på det syvende forsøket skulle han endelig lykkes.
- Du har uttalt deg kritisk om Gjenopptakelseskommisjonen. Hva er det du mener burde endres?
- Det kan ikke være slik at det holder å være jurist for å sitte der. Kommisjonen må ha noen med erfaring fra strafferett og gjenopptakelsessaker. Et felles mønster i store drapssaker som Fritz Moen-saken, Lien-saken, Birgitte-saken, og nå også Baneheia-saken - er at hendelsestidspunktet er flyttet for å passe inn med bevisene. Da vil alle bevis som kommer opp være noe som ødelegger saken. Dette må man ha evnen til å se og å finne ut.
- Kommisjonen er en helt åpenbar feil i systemet. Vi kan ikke ha en organisasjon som fatter vedtak som ikke kan overprøves. Når du som drapsdømt ikke har mulighet til å klage videre, har du ikke den samme rettssikkerheten som en som blir nektet å bygge garasje i hagen. Han kan gå til retten for å prøve sin sak. Det kan ikke han som har sittet tjue år i fengsel.
- For meg er det oppsiktsvekkende at Justisdepartementet mener at uriktige dommer sk
