journalist
Rundt 1990 skjedde det noe dramatisk med norsk kommunal boligpolitikk.
Den opphørte.
Fra å være aktive tilretteleggere av boligbygging for ungdom og andre grupper som behøvde tak over hodet, ble kommunene passive tilskuere til privat utbygging.
- Siden 1990 har vi i stor grad hatt en markedsstyrt boligproduksjon i Norge, konstaterer Jardar Sørvoll, historiker med boligpolitikk som spesialfelt.
Igjen kommunal boligbygging?
Nå ser Sørvoll og kollegene hans ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) noen tegn til en endring.
Først og fremst handler det om at - noen - kommuner nå forstår hva det kan komme til å innebære at hele 20 prosent av alle nordmenn om et par tiår vil være over 70 år. Så mange som 10 prosent av befolkningen vil bli personer over 80 år.
Rapporten Eldres boligsituasjon er et resultat av forskning ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA på Høgskolen i Oslo og Akershus.
I en god del norske kommuner blir andelen eldre enda høyere.
Hos NOVA er det etablert et eget lite senter med forskere som nå spesialiserer seg på nettopp eldre og bolig. Senteret er et svar på behovet for mer kunnskap om denne utfordringen.
- Vi ser at noen kommuner igjen blir offensive i boligplanleggingen, sier Jardar Sørvoll.
- Det er likevel bare noen få kommuner. Mange kommuner har ikke engang vurdert å gjøre noe.
Da forskerne gransket de seks store kommunene Asker, Bodø, Hamar, Larvik, Rana og Tromsø, fant de ikke at en eneste av dem hadde planer om å bruke kommunale tomter til å få bygd boliger til eldre.
Universell utforming
Universell utforming er et viktig stikkord.
Er nye eller gamle boliger riktig bygd, så kan eldre bli boende hjemme lenger. Det vil de aller fleste eldre.
