Fri tanke
10.09.2019
Josef Moradi rømte fra Taliban og ble vantro. Nå er han på rømmen fra norske myndigheter som vil sende ham tilbake til Afghanistan.
Han sitter lett fremoverlent i sofaen på Litteraturhuset i Oslo. Stemmen er rolig, men intens. Han vil bli hørt. Det er et drag av sørgmodighet i de pene trekkene. Han skal være 24 år, men ser ut til å ha levd lenger, i hvert fall mer enn hva alderen skulle tilsi. Utenfor glitrer sola i løvverket i Slottsparken, der vi etter hvert skal gå en tur, men bare i den øverste del av parken. Han våger ikke å gå stort lenger ned i byen. Kanskje er vi allerede på utrygg grunn. Områdene i sentrum og over mot Grønland er «no go»-sone. Der frykter han å bli gjenkjent og tatt - av det norske politiet.
Josef Moradi befinner seg ulovlig i Norge. Tidligere i år trodde Oslo tingrett på at afghaneren er ateist, men retten avviste likevel søknaden om asyl i Norge. Asylsøknaden ble først avslått av UDI, deretter i Utlendingsnemda, før han altså i vinter tok saken til retten.
I Afghanistan er det dødsstraff for apostasi, frafall fra religion. Rettens begrunnelse for at han likevel fikk avslag var imidlertid at det skal være mulig for frafalne å leve Afghanistans hovedstad Kabul.
- De sier jeg kan være der, og følge de muslimske ritualene. Men jeg hater det. Det er som et fengsel for meg, sier Moradi oppgitt, på tilnærmet perfekt mer eller mindre selvlært norsk.
EN MULIG DØDSDOM
Han mener retten i beste fall dømmer ham til å oppgi både sin religionsfrihet og sin ytringsfrihet, dersom han ikke får bli i Norge. I praksis frykter han at det vil være en dødsdom. Han forteller at det også i hjemlandet er kjent at han er ateist. Og familien er strengt troende, et par fettere er til og med tilknyttet den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen i landet. En gruppe han stiftet brutalt bekjentskap med før han dro derfra og over grensen til Iran som 17-åring. Deler av en finger ble kuttet av, til skrekk og advarsel, for å ha stilt spørsmål ved den rette lære.
Dette var imidlertid ikke første gang han gjestet nabolandet. Faren bodde i Iran da Moradi var barn, og sammen med moren flyttet han og søsknene etter da han var rundt ni år. Familien vendte kort tid etter tilbake til hans barndoms landsby i Nord-Afghanistan, da faren forsvant inn i smuglervirksomhet.
- Jeg hadde en veldig vanskelig oppvekst. Men det var også en ...
advantage, han leter etter det norske ordet, og lander på «fordel». Fordelen var at fravær av far gjorde ham fri til å kunne bli den ateistiske mannen han har blitt.
- Jeg hadde ingen far som kunne sprøyte meg full med streng oppdragelse. Jeg fikk være for meg selv. Situasjonen var en annen for søsteren min, som nå er 15 år gammel. Hun ble kontrollert. Den gang var det forferdelig for meg ikke å ha en far, men i dag føler jeg meg heldig.
Friheten hadde sin pris. Forholdene i landsbyen var sparsommelige. Ikke
Gå til medietJosef Moradi befinner seg ulovlig i Norge. Tidligere i år trodde Oslo tingrett på at afghaneren er ateist, men retten avviste likevel søknaden om asyl i Norge. Asylsøknaden ble først avslått av UDI, deretter i Utlendingsnemda, før han altså i vinter tok saken til retten.
I Afghanistan er det dødsstraff for apostasi, frafall fra religion. Rettens begrunnelse for at han likevel fikk avslag var imidlertid at det skal være mulig for frafalne å leve Afghanistans hovedstad Kabul.
- De sier jeg kan være der, og følge de muslimske ritualene. Men jeg hater det. Det er som et fengsel for meg, sier Moradi oppgitt, på tilnærmet perfekt mer eller mindre selvlært norsk.
EN MULIG DØDSDOM
Han mener retten i beste fall dømmer ham til å oppgi både sin religionsfrihet og sin ytringsfrihet, dersom han ikke får bli i Norge. I praksis frykter han at det vil være en dødsdom. Han forteller at det også i hjemlandet er kjent at han er ateist. Og familien er strengt troende, et par fettere er til og med tilknyttet den fundamentalistiske Taliban-bevegelsen i landet. En gruppe han stiftet brutalt bekjentskap med før han dro derfra og over grensen til Iran som 17-åring. Deler av en finger ble kuttet av, til skrekk og advarsel, for å ha stilt spørsmål ved den rette lære.
Dette var imidlertid ikke første gang han gjestet nabolandet. Faren bodde i Iran da Moradi var barn, og sammen med moren flyttet han og søsknene etter da han var rundt ni år. Familien vendte kort tid etter tilbake til hans barndoms landsby i Nord-Afghanistan, da faren forsvant inn i smuglervirksomhet.
- Jeg hadde en veldig vanskelig oppvekst. Men det var også en ...
advantage, han leter etter det norske ordet, og lander på «fordel». Fordelen var at fravær av far gjorde ham fri til å kunne bli den ateistiske mannen han har blitt.
- Jeg hadde ingen far som kunne sprøyte meg full med streng oppdragelse. Jeg fikk være for meg selv. Situasjonen var en annen for søsteren min, som nå er 15 år gammel. Hun ble kontrollert. Den gang var det forferdelig for meg ikke å ha en far, men i dag føler jeg meg heldig.
Friheten hadde sin pris. Forholdene i landsbyen var sparsommelige. Ikke