For å utvikle en funksjonell strategi for urbant landbruk er tverrfaglig, tverr-sektorielt og tverr-regionalt samarbeid nødvendig, og store kunnskapshull må fylles. Det er spesielt store kunnskapshull innenfor biologiske og veterinærfaglige fagområder som dyrehelse, dyrevelferd og mattrygghet sett i sammenheng med bærekraft og klimautfordringer.
Regjeringen arbeider nå med utviklingen av en nasjonal strategi for urbant landbruk. Mange elementer må vurderes i denne sammenhengen; Blant disse er bidrag til lokal og nasjonal matsikkerhet, hvordan en slik produksjon kan gi tettere samspill mellom produsent og konsument, hvordan urbane landskap skal videreutvikles, og samspillet med sirkulær økonomi. Utvikling av urbant landbruk synes i stor grad å være forenlig med FNs bærekraftsmål.
Del 1. Hva er urbant og periurbant landbruk?
Enkelt uttrykt er urbant landbruk et landbruk som er lokalisert til en by, mens periurbant landbruk er lokalisert til utkanten og nærheten av en by. Ofte inkluderes periurbant landbruk i diskusjonen av urbant landbruk. Det vil vi også gjøre her.
Urbant og periurbant landbruk (UPL) kan defineres som all landbruksvirksomhet og hagebruk som er lokalisert til byer og bynære strøk, med tilhørende lokal aktivitet, produksjon, distribusjon og tilbud av varer og tjenester. En noe snevrere definisjon har fokus på mat, og kan lyde: UPL er dyrking, foredling og distribusjon av mat gjennom plantedyrking og hold av produksjonsdyr i og rundt byer, med sikte på lokal matforsyning.
Avhengig av definisjon kan UPL omfatte matplanter, andre nytteplanter, skogbruk, matproduserende dyr (insekter, fisk, fugler, pattedyr) og hold av dyr for andre formål (for eksempel ridehester). Et fellestrekk for urbant landbruk er et fokus på lokal distribusjon og omsetning av produktene; et lokalt og urbant matsystem.
Periurbant landbruk kan i tillegg levere produkter på det nasjonale matmarkedet, men et fellestrekk ved urbant og periurbant landbruk synes å være at det ikke er et mål å konkurrere på det globale markedet.
Bidrag til lokal og nasjonal matsikkerhet
Voksende byer uten landbruk svekker matsikkerheten på flere måter. Mange byer har oppstått i områder med god matjord og vokser derfor i stor grad på bekostning av den beste matjorda.
Prisen på land i urbane og periurbane områder gjør det fristende for bønder å selge jorda til boligtomter eller andre formål. Fragmentering av periurbane landbruksområder svekker det landbruksfaglige miljøet, og bidrar til ytterligere svekking av matproduksjonen.
En nasjonal strategi for periurbant landbruk vil styrke arbeidet med å ta vare på og forbedre eksisterende matjord og bygge et miljø for landbruk i byer og bynære områder, og dermed bidra positivt til Norges selvforsyningsgrad. En lav selvforsyningsgrad er en risikofaktor med tanke på matsikkerhet i situasjoner med redusert internasjonal tilgang til matvarer.
Dersom matproduksjon integreres i utviklingen av både byens kjerneområder og nærområder, vil byene stille mye sterkere i eventuelle krisesituasjoner.
Med tilpassede løsninger vil det også være mulig å utnytte eksisterende byarealer som enten står tomme fordi de er uegnet til varig opphold, eller kan utnyttes mer effektivt enn i dag, f.eks. kjellere og tak. Teknologiske framskritt innen resirkulering av vann og kunstig lys skaper muligheter i områder der matjord er mangelvare.
Tett samspill mellom produsent og forbruker
Dagens urbane forbrukere av mat har ofte liten kunnskap om hvordan maten produseres. Tilliten til at produksjonen skjer på best mulig måte er også variabel, særlig i byene. Samtidig har folk spesifikke og ulike krav til matproduksjonen og kvaliteten på maten.
Et urbant matsystem basert på tettere kontakt mellom produksjon og forbruk skaper en ny dynamikk og nye matvarer som kan bidra både til et sunnere kosthold og mer miljømessig bærekraftig produksjon - til fordel for både konsumenter og produsenter.
Mange byboere har også lyst til å stelle med planter og dyr og bidra til eget forbruk av mat. Disse forholdene bidrar til et samfunnsmessig behov for tettere samspill mellom produsenter og forbrukere av mat, og har ført til økende interesse og engasjement for urbant landbruk.
Nye tekniske løsninger og forretningsmodeller for lokal matproduksjon utvikler seg. Det urbane landbruket kan derfor bidra vesentlig til nytenking og innovasjon også i det nasjonale landbruket.
Samtidig kan det urbane landbruket fungere som en arena for kunnskapsutveksling mellom eksisterende og nye aktører. For eksempel vil fiskeoppdrettsnæringen kunne bidra ved utvikling av teknologi som kombinerer plantedyrking i vann og hold av fisk eller andre vannlevende dyr.
En nasjonal strategi vil være et viktig bidrag dersom den evner å stimulere utviklingen av det lokale, urbane matsystemet samtidig som dette systemet integreres i en strategi for den nasjonale matproduksjonen.
Framtidas urbane landskap
Kontrasten mellom bysamfunnet og landsbygda blir tydeligere etter hvert som en større andel av innbyggerne bor i byene. Folk med høy utdannelse og høye inntekter konsentreres også i storbyene. Denne todelingen av samfunnet innebærer ulemper både for by og bygd. Begge typer lokalsamfunn mangler elementer som savnes av innbyggerne, men disse elementene er forskjellige i byen og på landet.
Bylandskapet er dominert av betong, asfalt, stål og glass, og gir liten adgang til natur, planter, dyr og matproduksjon. Dette har betydning for oppvekst, utdanning, yrkesmessige valgmuligheter, trivsel, fritidstilbud, psykisk helse, og omsorg for eldre og demente.
En strategi for styrking og utvikling av det urbane og periurbane landbruket kan bidra til å redusere kontrasten mellom by og land, og til å gjøre bylandskapet mer allsidig. Urbant landbruk kan bli ett av flere elementer i en styrt samfunnsutvikling med sikte på reduserte forskjeller og mer gradvise overgangsformer mellom bysamfunn og landsbygd.
En nasjonal strategi for urbant landbruk kan bidra til å redusere motsetningene mellom bygd og by, og vil også forebygge utvikling av eventuelle motsetninger på dette feltet mellom storbyer og nasjonale myndigheter.
Urbant landbruk vil også redusere andre uheldige sider ved det tradisjonelle bylandskapet. Bylandskapet er dominert av overflater som disponerer for oversvømmelser i forbindelse med regnskyll, økte lokale temperaturer, og støvansamling. Urbant landbruk vil redusere disse problemene, og være et naturlig element i en byutvikling basert på prinsipper for grønn infrastruktur.
Sosialpolitisk verktøy
Betydningen av urbant landbruk for oppvekst, utdanning, yrkesmessige valgmuligheter, trivsel, fritidstilbud, psykisk helse, og omsorg for eldre er allerede nevnt. I land med større sosiale utfordringer enn Norge blir urbant landbruk også brukt til å hjelpe svakstilte grupper i bysamfunnet.
I noen storbyer har det vokst fram bydeler der storparten av innbyggerne har så svak kjøpekraft at matvarekjedene ikke tilbyr ferske matvarer som er viktige for et sunt kosthold. Disse bydelene omtales som 'mat-ørkener'. Her har organisasjoner i sivilsamfunnet skapt muligheter for lokal produksjon av matvarer. I andre byer har lokal matproduksjon blitt organisert som et integreringstiltak for innvandrere med svak tilknytning til storsamfunnet.
Selv om forholdene i Norge er bedre på disse feltene, kan urbant landbruk ses som et forebyggende tiltak for å unngå slike tilstander.
Sirkulær økonomi
Urbant og periurbant landbruk har potensiale til å realisere en sirkulær byøkonomi ved å etablere lukkede kretsløp for organisk avf
