Før jul ba Kunnskapsdepartementet fem personer med bred erfaring og ulik bakgrunn fra universitets- og høyskolesektoren om å levere forslag til framtidig styring av sektoren. De fikk fritt spillerom til å svare på spørsmålet: «Hva er god styring av universiteter- og høyskoler»?
Nå har de kommet med sine innspill, og Jonas Stein er en av dem.
- Det er ikke nødvendigvis alle målene som styrker kjerneoppgavene
- Mitt hovedpoeng er at styringen må ha et klart mål om å styrke UH-sektorens kjerneområder, sier Jonas Stein ved UiT. Foto: John Trygve Tollefsen/AYF
- Mitt hovedpoeng er at styringen må ha et klart mål om å styrke UH-sektorens kjerneområder, sier han.
For det er ikke alltid slik. Blant tiltak som kan komme i veien for sektorens kjerneoppgaver nevner han blant annet regjeringens bestilling av en såkalt gevinstrealiseringsplan for å følge opp strukturreformen. I tillegg trekker han fram klimakonkurransen som tidligere forskning- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø lanserte for å få ned utslipp i sektoren.
- Det er ikke noe galt med mål, men det kan føre til at man blir mer opptatt av å realisere målene enn å fokusere på kjernevirksomheten. Det er ikke nødvendigvis alle målene som styrker kjerneoppgavene, sier han.
Konsekvent styring
I tilbakemeldingen til Kunnskapsdepartementet trekker han også fram at styringen av sektoren må være konsekvent.
- Hvis Stortinget eller regjeringen skal ha sterke meninger om styring, så må det ikke komme i etterkant av at institusjonen har vært gjennom en prosess, sier han og viser blant annet til saken der Kunnskapsdepartementet involverte seg i prosessen med å legge ned enkelte studiesteder ved Nord universitet.
- Styringen i dag er veldig kompleks
Også viserektor ved Universitetet i Oslo, Åse Gornitzka, har kommet med innspill. Hun trekker særlig fram to poenger som hun håper debatten kommer til å dreie seg om.
- Det ene er at det er nødvendig å utvikle styringssystemer og praksiser som er bedre tilpasset mangfoldet i sektoren. Det andre er at styringen av høyere utdanning som sektor har blitt veldig kompleks. Det er mange aktører involvert, fra departement, direktorat til Forskningsrådet. Særlig er det grunn til å se på de nye direktoratene i sektoren og den rollen de spiller, sier hun.
- Andre sektorer har også forventninger, ressurser og regelverk som rammer inn hva institusjonene kan gjøre som autonome høyskoler eller universiteter. Det er trykk på institusjonene fra mange hold. Forvaltningsorgan leter etter hvilken rolle de skal ha, og hvordan de skal forholde seg til andre.
Hun mener dette kan påvirke institusjonenes handlingsrom.
«Det er et for høyt antall statlige etater»
De resterende tre som har kommet med innspill er tidligere NTNU-rektor Gunnar Bovim, rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger og Lise Kulbrandstad, professor ved Høgskolen i Innlandet og styreleder i Nokut.
I likhet med Gornitzka mener Gunnar Bovim at det er for mange underliggende direktorater:
«Det er et for høyt antall statlige etater, organer, direktorater og tilsyn for universitets- og høyskolesektoren som bidrar til å forverre situasjonen med uklare, kryssende og for mange mål. Alle slike virksomheter vil ha egne ambisjoner, og komme frem til måleparametere, strategier, retningslinjer og rapporteringskrav på toppen av det institusjonene selv arbeider etter» skriver han i tilbakemeldingen til Kunnskapsdepartementet.
Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn, ønsker på sin side en avbyråkratisering av styringssystemet:
«Gjennomfør ei reform for forenkling og avbyråkratisering av systemet for styring og oppfølging og kontroll av norske universitet og høgskular» skriver han.
De fem innspillene skal brukes i en stortingsmelding om styringspolitikk for statlige iniversiteter og høyskoler, som etter planen skal legges fram våren 2021.
Avgjørende for å løse samfunnsutfordringene
Etterhvert vil også alle universiteter og høyskoler og andre relevante samfunnsaktører få komme med innspill.
Forsknings- og høyere utdanningsminister, Henrik Asheim (H), håper dette kan bidra til en spennende og åpen debatt om framtidens styring av sektoren.
- Utdanning og forskning er helt avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene fremover. For å utdanne gode sykepleiere, lærere og ingeniører må vi styre universitetene og høyskolene på en god og forutsigbar måte. Vi skal legge frem en stortingsmelding om dette, og derfor har vi utfordret personer med ulik erfaring fra høyere utdanning og forskning til å komme med innspill, sier Asheim i en pressemelding.
Image-text:
UiS-rektor Klaus Mohn ber om en reform for forenkling og avbyråkratisering. Foto: Shutterstock
Extra-info:
Fakta Oppgaven:
«Styringsbehov vs. institusjonell autonomi: Gitt samfunnets behov for kompetanse nasjonalt og regionalt, forskning og utdanning av høy kvalitet og å sikre et nasjonalt utdanningssystem og studenters og ansattes rettigheter, hva mener du er et godt system for styring av universitets- og høyskolesektoren? Trekk gjerne fram et par forhold ved dagens styringssystem som ikke fungerer og hvordan dette kan forbedres.»
Valgfrie underoppgaver:
1. Styring av institusjoner: Hva slags rolle og virkemidler bør offentlige myndigheter ha for å sikre en mangfoldig universitets- og høyskolesektor?
2. Styring av utdanning: Hvordan bør ulike typer utdanninger styres for å sikre et nasjonalt system og kandidater med rett kompetanse? Hva slags rolle bør virksomheter under KD spille i denne sammenhengen?
3. Styring av kapasitet: Hvordan bør dimensjoneringen av høyere utdanning styres for å sikre kompetansebehov til framtidas arbeidsliv? Hvilken rolle bør offentlige myndigheter ha i den sammenhengen? Kan virksomheter under KD spille en rolle i denne sammenhengen?
4. Regionale hensyn og kvalitet: Hvordan kan konkurransearenaer innrettes for å sikre forskning og utdanning av god kvalitet i hele landet?
