Foto: Ola Sæther
Både museumsdirektør Tone Lindheim og den anonyme varsleren som spredte notatene hennes, kommer relativt dårlig ut i UiOs rapport etter varslingssaken på Naturhistorisk museum. Det samme gjør den angivelige personen som fant Lindheims dokumenter på hennes kontor, og ga dem til varsleren.
Det dreier som om brudd både på taushetsplikten og straffeloven.
Bakgrunn: Museumsdirektørens notater ble varslingssak
UiO har tidligere avvist å gi innsyn i varslingsrapporten Avdeling for personalstøtte har utarbeidet i samarbeid med advokatfirmaet Kluge. Uniforum klaget på avslaget, og Felles klagenemnd har nå avgjort at praktisk talt hele rapporten er offentlig. Kun noen få steder er den 18 sider lange rapporten blitt sladdet. Dette ser i hovedsak ut til å gjelde direktørens nedtegnede karakteristikker av museets ansatte.
En varsler og en medhjelper?
Det er ukjent hvem varsleren er. Man vet heller ikke om det er én eller flere personer som står bak det hele. Varsleren hevder at de er to: I det opprinnelige varslerbrevet står det at «personen som oppdaget materialet hadde planlagt å varsle internt, men motet sviktet». UiOs rapport legger til grunn at dette stemmer og at de begge er tjenestemenn.
Det er ikke kjent om det er varsleren som har formidlet notatene til ansatte på museet og til media.
I en setning på slutten av rapporten, omtales varsleren som «han».
«jævlig kaotisk kontor»
For UiO-ledelsen startet saken 23. august 2017. Da mottok de varslerbrevet som også var stilet til en rekke navngitte personer med UiO-tilknytning, samt «m.fl.». Senere har personer som er omtalt i notatene,