Den norske tannlegeforenings Tidende
12.11.2020
Torgils Lægreid, førsteamanuensis, Seksjon for kariologi, Institutt for klinisk odontologi, Universitetet i Bergen og tannlege i privat praksis
Arne Lund, tannlege i privat praksis Hilde Veivåg Tveit, tannlege i offentlig tannhelsetjeneste Sara Kalembwe Kapako, tannlege i privat praksis Torgils Lægreid, Arne Lund, Hilde Veivåg Tveit, Sara Kalembwe Kapako Ufullstendig tannfraktur (UTF) kan utgjøre et diagnostisk og terapeutisk problem for klinikeren, med vanskelige vurderinger av tilstedeværelse, dybde, retning og framtidig forløp, samt eventuelle profylaktiske eller restorative tiltak. Dette kan være spesielt vanskelig ved asymptomatiske UTF. Underkjevemolarer er mest utsatt, og tidligere var det hovedsakelig restaurerte tenner som var rapportert å ha UTF. Nyere studier viser derimot en høy prevalens i tenner uten restaureringer. Tidlig og riktig diagnostikk av UTF er viktig, men kan være tidkrevende og vanskelig. Smerteanamnese og bite-test, kombinert med lupebriller og godt lys, er viktige hjelpemidler. UTF observeres svært sjelden på røntgenbilder. Eventuell behandling vil avhenge av lokalisasjonen og utbredelsen, og formålet vil være immobilisering, stabilisering og forsegling. Dette oppnås ved å redusere involverte kusper og dekke disse med direkte kompositt, evt. kuspedekkende indirekte restaureringer. Dersom eventuelle symptomer persisterer etter denne restorative behandlingen kan endodontisk behandling være nødvendig. Tenner med vertikale UTF som ikke involverer pulpa har en god prognose, tenner med UTF som involverer pulpa uten å ekstendere til roten har en dårligere prognose, mens tenner med UTF som også involverer roten har en svært dårlig prognose.
Humane tenner vil under hele sin levetid være utsatt for påvirkninger i form av tyggebelastning, temperaturforandringer, sykdommer, fyllingsterapi, traumer og andre former for påkjenninger. Defekter og sprekker i tannsubstansen er av denne grunn et relativt vanlig fenomen, og kan vise seg som alt fra overfladiske sprekker i emaljen til fullstendige frakturer som deler tannen i to.
Ufullstendig tannfraktur (UTF) der tannen ikke er delt i to adskilte fragmenter kan utgjøre et diagnostisk og terapeutisk problem for klinikeren. Det kan ofte være en utfordring å vurdere tilstedeværelse, dybde, retning og framtidig forløp, for deretter å planlegge eventuelle profylaktiske eller restorative tiltak.
UTF kan også være forbundet med symptomer. Type og intensitet av disse symptomene varierer, og kan være svært plagsomme for pasienten. Symptomene kan være vanskelige å lokalisere og å skille fra andre årsaker, og dermed gi grunn til frustrasjon for pasient og kliniker. For asymptomatiske UTF kan det være vanskelige kliniske vurderinger med hensyn til behandling, og en avveining om man skal videre observere eller intervenere.
Valg av riktig og god behandling, samt riktig intervensjonstidspunkt, har både biologiske og økonomiske konsekvenser for pasienten. Det finnes etter vår mening ingen etablert konsensus om hvordan UTF skal behandles.
Formålet med denne oversiktsartikkelen er å se på ulike aspekter av UTF generelt og symptomatiske UTF spesielt, og presentere det med vitenskapelig og klinisk relevans. Tilgjengelig vitenskapelig litteratur er systematisk gjennomgått når det gjelder terminologi, definisjon og klassifikasjon, etiologi, diagnostikk, symptombilde, behandlingsalternativer og prognoser - alt som ledd i å forstå dette kliniske fenomenet bedre. Forfatterne vil belyse noen diagnostiske hjelpemidler og faktorer som kan hjelpe tannlegen å skille UTF fra andre diagnoser.
Terminologi og definisjon
Det er har opp gjennom årene blitt foreslått mange terminologier og definisjoner (1). Etter tidlig bruk av terminologier som «Cuspal fracture odontalgia» (2) og «Greenstick fracture» (3) ble begrepet «Cracked tooth syndrome» introdusert i 1964 (4). Bruken av ordet «syndrom» kan være misvisende, og enkelte forfattere mener at tannsprekker er en årsak til sykdom, og ikke en sykdom eller et syndrom i seg selv (5).
En rekke andre terminologier har videre blitt foreslått, som for eksempel «hairline fracture», «split-root syndrom», «craze lines», «tooth infraction», «cracked tooth» og «ufullstendig tannfraktur» (1).
En tannfraktur kan være fullstendig eller ufullstendig. En fullstendig fraktur vil gi to separate segment (figur 1), mens en ufullstendig fraktur ikke vil gi det. Luebke foreslo i 1984 en definisjon til terminologien «ufullstendig tannfraktur» (UTF) som «en påviselig fraktur uten synlig separasjon av segmentene langs frakturplanet» (6). Ellis (7) går videre med denne definisjonen, og supplerer med at en UTF har et frakturplan av ukjent dybde og retning som går gjennom tannstrukturen, og som kan progrediere til pulpa og/eller det periodontale ligamentet.
Forfatterne har i denne artikkelen valgt å bruke terminologien «ufullstendig tannfraktur» (UTF).
Klassifikasjon
I tillegg til mange forslag til terminologier og definisjoner, har det også vært presentert flere ulike klassifiseringer for UTF (6, 8-13). Det er klassifikasjoner ut ifra type sprekk, lokalisasjon, retning, utbredelse, risiko for symptomer, og risiko for patologiske prosesser. Slike klassifikasjoner kan fort bli kompliserte, og vil sjelden klare å forutsi de kliniske konsekvensene og hvilken behandling som skal utføres.
Cameron (4) beskrev i 1964 en enkel klassifikasjon med å skille mellom sentralt lokaliserte og perifert lokaliserte UTF (figur 2). En sentral UTF medfører oftere pulpakomplikasjoner og dermed på-følgende endodontisk behandling enn en perifer UTF. De ekstenderer ofte mer apikalt, og gir dermed mer periodontale problemer i tillegg. Perifere UTF derimot, gir ofte mindre alvorlige komplikasjoner som for eksempel ukompliserte kuspefrakturer.
Cameron sin klassifisering er benyttet videre i artikkelen da denne er relativt enkel å forholde seg til. Den beskriver ulike typer UTF, deres lokalisering, og hvilke komplikasjoner de kan medbringe.
Symptombilde
Ufullstendige tannfrakturer kan være asymptomatiske eller symptomatiske. Det kan være vanskelig å avgjøre om man skal behandle asymptomatiske UTF forebyggende, eller om man skal avvente behandlingen og observere tilstanden. Det er funnet størst variasjon i behandlingsvalg for asymptomatiske tenner med UTF (1
Gå til medietHumane tenner vil under hele sin levetid være utsatt for påvirkninger i form av tyggebelastning, temperaturforandringer, sykdommer, fyllingsterapi, traumer og andre former for påkjenninger. Defekter og sprekker i tannsubstansen er av denne grunn et relativt vanlig fenomen, og kan vise seg som alt fra overfladiske sprekker i emaljen til fullstendige frakturer som deler tannen i to.
Ufullstendig tannfraktur (UTF) der tannen ikke er delt i to adskilte fragmenter kan utgjøre et diagnostisk og terapeutisk problem for klinikeren. Det kan ofte være en utfordring å vurdere tilstedeværelse, dybde, retning og framtidig forløp, for deretter å planlegge eventuelle profylaktiske eller restorative tiltak.
UTF kan også være forbundet med symptomer. Type og intensitet av disse symptomene varierer, og kan være svært plagsomme for pasienten. Symptomene kan være vanskelige å lokalisere og å skille fra andre årsaker, og dermed gi grunn til frustrasjon for pasient og kliniker. For asymptomatiske UTF kan det være vanskelige kliniske vurderinger med hensyn til behandling, og en avveining om man skal videre observere eller intervenere.
Valg av riktig og god behandling, samt riktig intervensjonstidspunkt, har både biologiske og økonomiske konsekvenser for pasienten. Det finnes etter vår mening ingen etablert konsensus om hvordan UTF skal behandles.
Formålet med denne oversiktsartikkelen er å se på ulike aspekter av UTF generelt og symptomatiske UTF spesielt, og presentere det med vitenskapelig og klinisk relevans. Tilgjengelig vitenskapelig litteratur er systematisk gjennomgått når det gjelder terminologi, definisjon og klassifikasjon, etiologi, diagnostikk, symptombilde, behandlingsalternativer og prognoser - alt som ledd i å forstå dette kliniske fenomenet bedre. Forfatterne vil belyse noen diagnostiske hjelpemidler og faktorer som kan hjelpe tannlegen å skille UTF fra andre diagnoser.
Terminologi og definisjon
Det er har opp gjennom årene blitt foreslått mange terminologier og definisjoner (1). Etter tidlig bruk av terminologier som «Cuspal fracture odontalgia» (2) og «Greenstick fracture» (3) ble begrepet «Cracked tooth syndrome» introdusert i 1964 (4). Bruken av ordet «syndrom» kan være misvisende, og enkelte forfattere mener at tannsprekker er en årsak til sykdom, og ikke en sykdom eller et syndrom i seg selv (5).
En rekke andre terminologier har videre blitt foreslått, som for eksempel «hairline fracture», «split-root syndrom», «craze lines», «tooth infraction», «cracked tooth» og «ufullstendig tannfraktur» (1).
En tannfraktur kan være fullstendig eller ufullstendig. En fullstendig fraktur vil gi to separate segment (figur 1), mens en ufullstendig fraktur ikke vil gi det. Luebke foreslo i 1984 en definisjon til terminologien «ufullstendig tannfraktur» (UTF) som «en påviselig fraktur uten synlig separasjon av segmentene langs frakturplanet» (6). Ellis (7) går videre med denne definisjonen, og supplerer med at en UTF har et frakturplan av ukjent dybde og retning som går gjennom tannstrukturen, og som kan progrediere til pulpa og/eller det periodontale ligamentet.
Forfatterne har i denne artikkelen valgt å bruke terminologien «ufullstendig tannfraktur» (UTF).
Klassifikasjon
I tillegg til mange forslag til terminologier og definisjoner, har det også vært presentert flere ulike klassifiseringer for UTF (6, 8-13). Det er klassifikasjoner ut ifra type sprekk, lokalisasjon, retning, utbredelse, risiko for symptomer, og risiko for patologiske prosesser. Slike klassifikasjoner kan fort bli kompliserte, og vil sjelden klare å forutsi de kliniske konsekvensene og hvilken behandling som skal utføres.
Cameron (4) beskrev i 1964 en enkel klassifikasjon med å skille mellom sentralt lokaliserte og perifert lokaliserte UTF (figur 2). En sentral UTF medfører oftere pulpakomplikasjoner og dermed på-følgende endodontisk behandling enn en perifer UTF. De ekstenderer ofte mer apikalt, og gir dermed mer periodontale problemer i tillegg. Perifere UTF derimot, gir ofte mindre alvorlige komplikasjoner som for eksempel ukompliserte kuspefrakturer.
Cameron sin klassifisering er benyttet videre i artikkelen da denne er relativt enkel å forholde seg til. Den beskriver ulike typer UTF, deres lokalisering, og hvilke komplikasjoner de kan medbringe.
Symptombilde
Ufullstendige tannfrakturer kan være asymptomatiske eller symptomatiske. Det kan være vanskelig å avgjøre om man skal behandle asymptomatiske UTF forebyggende, eller om man skal avvente behandlingen og observere tilstanden. Det er funnet størst variasjon i behandlingsvalg for asymptomatiske tenner med UTF (1
