Eit anna forslag som går igjen, er at UiO bør forandra ambisjonen om at alle fagområda skal bli leiande i Europa på sitt felt, men heller bør endra det til at dei skal bli internasjonalt leiande og til at fleire av dei skal bli verdsleiande på sitt fagfelt. Fleire peikar også på at UiO no bør satsa på å bli internasjonalt leiande i utdanning, slik UiO til dels har blitt det i forsking i perioden til Strategi 2020.
Åtvarar mot at livsvitskap får for stor plass
Dekan Aud Tønnessen ved Det teologiske fakultetet skriv at det er viktig for heile UiO at livsvitskap lykkast, men ikkje dersom det fører til at humaniora, inkludert teologi og samfunnsfag, inkludert jus, ikkje blir prioriterte på same tydelege måte. Ho peikar også på at det er nettopp i humsamfaga UiO ligg på topp internasjonalt. Som prov på det viser ho til QS World Ranking).
Heller ikkje Det matematisk-naturvitskaplege fakultetet ved dekan Morten Dæhlen er overvettes begeistra for den breie plassen livsvitskap får samanlikna med dei andre forskingssatsingane til Universitetet i Oslo. Etter fakultetets oppfatning er ikkje det sikkert det er så lurt: «MN mener det ikke er klokt å løfte frem livsvitenskap uten å løfte frem andre satsinger. Hva med f.eks. bærekraft/energi/klima, digitalisering, mangfold og demokrati? Fakultet meiner derfor at målet kan endrast slik at det får fylgjande
«UiO skal videreutvikle de tverrfaglige satsingene UiO:Livsvitenskap, UiO: Energi og UiO: Norden.»
MN-fakultetet rår også UiO til å trekkja fram arbeidet med Oslo Science City og utviklinga av langsiktig, strategisk partnarskap med utvalde bedrifter og einingar i offentleg sektor.
Vil gi livsvitskap meir plass
Oslo universitetssykehus og A-hus skriv begge i sine høyringsinnspel at livsvitskap bør få ein endå større plass i strategien. Medan