Bakgrunn: Oppdekking og organisering av instrumentbord er en kompleks arbeidsprosess som krever et bredt kunnskapsgrunnlag. Når kunnskapsbaserte anbefalinger tas i bruk, øker sikkerheten i operasjonsrommet.
Hensikt: Studiens hensikt var å styrke utøvernes beslutningsgrunnlag. Det gjøres ved å samle, strukturere, oppsummere og presentere kunnskapsbaserte anbefalinger.
Metode: Vi utførte en scoping review med utgangspunkt i Arksey og O'Malleys rammeverk og Aveyards tematiske analyse.
Resultat: Litteraturen presenteres under hovedtemaene 1) Oppdekking av instrumentbord med instrumenter, utstyr og medikamenter, og 2) Omorganisering av instrumentbord, instrumenter, utstyr og medikamenter. Anbefalingene dekker forebygging av brudd i steril teknikk, stikk- og skjæreskader, gjenglemt utstyr i pasient, medikamenthåndtering og brannsikkerhet. En retningslinje beskriver en praktisk, konkret og systematisk fremgangsmåte for oppdekking av instrumentbord.
Konklusjon: Resultatet presenterer et bredt område av kunnskapsbaserte anbefalinger som kan støtte beslutninger om oppdekking og organisering av instrumentbord. Studiens resultat kan bli brukt i utviklings- og forbedringsarbeid og kan danne grunnlaget for en standardisert oppdekking av instrumentbord til ulike inngrep og til forbedringer av sjekklisten «Trygg kirurgi». Kun én retningslinje konkretiserer en praktisk og systematisk fremgangsmåte for oppdekking av instrumentbord. Vi anbefaler at det utarbeides norske kunnskapsbaserte retningslinjer, standarder og fagprosedyrer. Videre anbefaler vi at operasjonssykepleiernes erfaringer med oppdekking og organisering av instrumentbord undersøkes, og at litteraturstudier inkluderer retningslinjer fra land som ikke inngår i denne studien.
Menneskelig feil oppstår ofte på grunn av avvik fra rutinemessig praksis (1). Verdens helseorganisasjon (WHO) påpeker at operasjonsteamets kunnskap og erfaring er den mest kritiske ressursen. Videre fremhever WHO at å implementere standardiserte sikkerhetsprosedyrer, som sjekklisten «Trygg kirurgi», kan forhindre feil når mange personer og avanserte teknikker benyttes, og dermed bidra til tryggere pasientbehandling (2).
Samtidig erkjenner WHO at det på grunn av profesjonenes autonomi ikke er etablert noen kultur for standardisering på operasjonsavdelinger (2).
Det er en kompleks arbeidsprosess å dekke opp og organisere instrumentbord til kirurgiske inngrep. Prosessen sikrer at instrumenter, utstyr og medikamenter fortløpende er tilgjengelig, kontrollert og hensiktsmessig plassert. Organiseringen bidrar til oversikt over instrumenter og utstyr på bordene samtidig som plasseringen ivaretar sikkerheten til pasient, operasjonsteam og utstyr (3).
I en studie på 16 norske sykehus anvendte kun fire operasjonsavdelinger skriftlige prosedyrer for oppdekking av instrumentbord (4). Dette kan forklares med at det er mangel på nasjonale og kunnskapsbaserte retningslinjer eller fagprosedyrer.
Bakgrunn
En operasjon utsetter pasienten for kritiske faser der feil kan inntre og resultere i skader og komplikasjoner (2). Den viktigste enkeltfaktoren til feil er kommunikasjonssvikt i operasjonsteamet (2, 5, 6). I sammenheng med manglende retningslinjer og standarder kan det få negative konsekvenser for pasientsikkerheten.
Rapporterte komplikasjoner og skader fra kirurgiske inngrep kan relateres til postoperative infeksjoner (7), gjenglemt utstyr i den opererte pasienten (5), medisineringsfeil (8), skader ved bruk av energidrevet utstyr (9), brann ved eller i operasjonspasienten (10), overføring av blodbårne patogener ved stikk- og skjæreskader (11) og smitte eller sykdom som er overført ved eksponering av kirurgisk røyk (12).
Ved enhver form for kirurgi stilles det krav til kunnskapsbasert praksis (KBP), kunnskap basert på forskning, erfaring og pasientens ønsker og behov i den gitte situasjonen (13). I studien til Hjelen og Sagbakken på tre norske sykehus svarte operasjonssykepleierne at de manglet KBP (14). Denne mangelen synliggjør et behov for litteraturstudier med kunnskapsoppsummeringer som forenkler tilgangen til forskningsbasert kunnskap for utøverne, og som kan bidra til kvalifiserte beslutninger.
Hensikten med denne litteraturstudien var å fremskaffe kunnskap som kan styrke utøvernes beslutningsgrunnlag ved oppdekking og organisering av instrumentbord til kirurgiske inngrep. Vi ønsket også å bedre utdanningen og stimulere til videre forskning.
Målgruppen er operasjonssykepleiere, operasjonsteknikere og operasjonssykepleierstudenter som dekker opp og organiserer instrumentbordene, de som utarbeider fagprosedyrer i klinikken samt personer og instanser som utvikler kunnskapsbaserte eller nasjonale retningslinjer, standarder og kunnskapsbaserte fagprosedyrer. Studien henvender seg også til forskere på fagområdet.
Vi undersøkte følgende forskningsspørsmål:
Hvilke kunnskapsbaserte anbefalinger er tilgjengelige for å underbygge kliniske beslutninger ved oppdekking og organisering av instrumentbord i det sterile feltet som bidrag til trygg kirurgi?
Denne artikkelen samler, strukturerer, oppsummerer og presenterer resultatene fra kunnskapsbaserte anbefalinger og fagfellevurderte studier. Artikkelen peker også på mangelfulle områder i litteraturen og behov for videre forskning.
Metode
Design
Forskningsspørsmålet ble besvart ved hjelp av en femtrinns fremgangsmåte i det metodiske rammeverket til Arksey og O'Malley, noe som krevde en nøyaktig og transparent fremgangsmåte uten krav til metodevalidering (15).
I tillegg til rammeverket klargjorde vi forskningsspørsmålet og hensikten med studien, etablerte en effektiv søkestrategi og gjennomførte en gjentakende søke- og utvalgsprosess, slik Levac og medarbeidere anbefaler (16).
Videre har vi rapportert resultatene med utfall relatert til forskningsspørsmålet og diskutert implikasjoner for fremtidig forskning, praksis og policy anbefalt av Levac og medarbeidere (16). I forkant definerte og dokumenterte vi sentrale begreper, rammeverk, formål og kriterier for søk samt planlagt utvalg som anbefalt av Peters og medarbeidere. Videre identifiserte vi hull i forskningskunnskapen (17).
Supplert av Kahlil og medarbeidere bidro forskningsspørsmålet til å utvikle spesifikke inklusjons- og eksklusjonskriterier (18), som i denne studien informerte om fenomener av interesse, populasjon, kontekst, utfall og litteraturvalg (tabell 1).
Oppdekking og organisering av instrumentbord krever en kompleks og sammensatt fremstilling. Det gjør en presis, avgrenset og systematisk forståelse og vurdering vanskelig, og vi valgte derfor scoping review (18). Tidligere kartlegging av litteraturen hadde ikke favnet denne bredden.
Identifisere forskningsspørsmål (trinn 1)
Vi utførte og kompletterte søk i tre omganger (i 2017, 2018 og 2019), som bidro til kunnskap om tidligere forskning og til å definere forskningsspørsmålet og søkestrategien. Forskningsspørsmålet retter søkelyset mot arbeidsprosessen for «oppdekking og organisering av instrumentbord», som ble definert, og søkeord valgt.
Populasjonen var sterile instrumentbord med instrumenter, utstyr og medikamenter som blir anvendt i forbindelse med kirurgiske inngrep. I studien er «instrumentbord» samlebegrep, og spesifikke benevnelser er «assistansebord/Mayobord» og «bakbord».
I tillegg inngår instrumentbrikker, instrumenter, utstyr (medisinskteknisk utstyr, tilleggsutstyr og engangsutstyr som kompresser, duker og tupfere) og medikamenter. Ut over dette ble ønsket utfall konkretisert i inklusjonskriteriene (tabell 1).
Identifisere relevant litteratur (trinn 2)
Første- og andreforfatteren med innspill fra tredjeforfatteren planla og utviklet litteratursøket ved hjelp av et PICOT-skjema beskrevet av Aveyard (19). Flere søk med ulike begreper bidro til å tydeliggjøre inklusjons- og eksklusjonskriteriene samt det endelige valget av søkeord. Søket besto av tekst- og emneord som vi diskuterte grundig og tilpasset de ulike databasene.
Kilder for retningslinjer og oppsummert kunnskap ble gjennomgått både med søk på overordnede søkeord eller tema (eksempelvis operating rooms, safe surgery, patient safety, surgical instruments/equipment, sterile field) samt da vi gikk gjennom innholdsoversikter.
Dette ble gjort i Norske fagprosedyrer via Helsebiblioteket, Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet, Helsebibliotekets retningslinjebase, UpToDate, Pyramidesøket i Helsebiblioteket, Evidence-based medicine, Evidence-based nursing, NICE, GIN, Socialstyrelsen.se, Sundhedsstyrelsen, Center for kliniske retningslinjer og New Zealand Guideline Group: Guideline Central. I tillegg søkte vi i Cochrane Library og Epistemonikos.
Andreforfatteren utførte det endelige systematiske søket i databaser i juni og juli 2019. Søkene ble utført i Medline og deretter i Cinahl, Svemed+ og Embase. Søkestrategien besto av tekstord og kontrollerte søketermer som ble tilpasset den enkelte databasens tesaurus.
Noen sentrale søkeord som
