Generasjon Z stod i første rekke da millioner protesterte mot juntaen. En landsomfattende bevegelse, på tvers av etniske og religiøse skillelinjer deltok i de daglige protestene. Vel syv måneder senere er Myanmar for alvor på vei inn i det som fremstår som en ny langvarig krise. Som Bistandsaktuelt tidligere har omtalt, frykter Verdens matvareprogram (WFP) økte hjelpebehov. I sin siste situasjonsrapport melder FN-organisasjonen at «manglende finansiering kan hindre livreddende hjelp».
Situasjonen er oppsiktsvekkende i et land som hadde en av Sør-Øst-Asias raskest voksende økonomier. Men demonstrasjonene, masse-streiker og «forstyrrelser av kritiske samfunnsfunksjoner», som banktjenester, logistikk og internett, er del av et komplekst årsaksbilde som nå setter folk flest i en ekstremt vanskelig situasjon. Verdensbankens analytikere fremhever at ringvirkninger av kuppet kommer i tillegg til at koronapandemien allerede hadde rammet økonomien hardt, at de som allerede slet, kan bli fattigere. Mange står uten jobb, og også middelklassen sliter nå med å få endene til å møtes.
- Jeg jobbet i et departement og hadde planene klare for videre studier. Så kuppet de makten. Nå har jeg verken inntekt eller muligheter til mer utdanning, sier Mya Mya (25) til Bistandsaktuelt når vi møter henne hjemme i Yangon.
- Jeg har ingen jobb å gå til, og får ingen lønn. Ingen i min familie har hatt en inntekt det siste halve året.
Mya Mya er ikke hennes egentlige navn. Bistandsaktuelt har anonymisert 25-åringen for å ivareta hennes sikkerhet i et land der tusener av regimekritikere er arrestert - og minst 1170 drept - siden kuppet i februar. Mya Mya forteller at halvparten av medlemmene i hennes husstand, alle som hadde en inntekt, var offentlig ansatte da militæret kuppet makten.
- For å være ærlig går det nedover med alle sektorer. Utdanningssystemet har sviktet, helsevesenet fungerer ikke, og det er økonomisk krise. Det er vanskelig å se en løsning på denne situasjonen, sier Mya Mya.
- Feil av Telenor å selge
Hun forteller at familien forsøker å få endene til å møtes ved å ta uformelt arbeid, når det dukker opp. Men koronapandemien og landets spars
