Øvelsen er en av landets største samlinger av aktører innen beredskapssektoren. Over 17 år har denne øvelsen befestet seg som en viktig arena for å sette samfunnsberedskap på agendaen.
- Det er krig i Europa, og ikke bare en krig mot Ukraina, men også mot folkeretten og retten til selv å bestemme i eget land. Vi må forhindre at krigen sprer seg, sa statssekretær Bent-Joachim Bentzen (Sp) da han åpnet fagdagene under Øvelse Nord 2022.
Russlands invasjon av Ukraina den 24. februar, har satt landets beredskapsarbeid under lupen. Folk som jobber tett på beredskap, har i flere år påpekt at Russland ved gjentatte anledninger har utsatt Norge for asymmetriske hendelser egnet til å svekke både norsk beredskap og samfunnssystem.
Mest kjent er den stadig pågående russiske jammingen av GPS-signalene i Finnmark, som utsetter luftfart og redningstjeneste for fare - og ikke minst asylkrisen i 2014, da flere tusen asylsøkere plutselig fant veien inn fra Russland over Storskog.
Russisk organisering
Under en debatt i regi av Øvelse Nord bidro den syriske flyktningen Valin med sine erfaringer fra den gangen han kom til Norge som en del av denne store flyktningestrømmen. Høsten 2015 studerte Valin i St. Petersburg. Tidligere hadde det for ham virket utenkelig å komme seg til Europa.
Så, i august 2015, skjedde det en endring.
- Jeg kom i kontakt med noen menneskesmuglere, som mente å vite at det var mulig hvis man betalte masse penger til smuglerne. Jeg hørte at enkelte syriske flyktninger betalte opp mot 10.000 kroner for å komme inn i Europa fra Russland, sa han under debatten.
Valin fikk forståelsen av at det åpnet seg en mulighet ved å fly til Moskva, og deretter til Murmansk. Han bestemte seg for å ta sjansen. Fordi han snakket litt russisk, slapp han å betale så mye som andre måtte betale til menneskesmuglerne.
- Da vi landet i Murmansk, sto det mange drosjer og lastebiler klare til å kjøre oss til den norske grensen, sa Valin.
- Ble du ikke utsatt for dokumentkontroll fra russisk side? spurte debattleder Anki Gerhardsen.
- Vi hadde alle gyldige pass og visum. Kontrollen foregikk ved at en russisk grensevakt spurte sjåføren gjennom bilvinduet om alle passasjerene i bilen hadde gyldige dokumenter. Det svarte sjåføren bekreftende på, og de fikk passeren uten at noen grensekontrollører sjekket dokumentene til passasjerene, svarte Valin.
Politimester i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, deltok også på debatten. På spørsmål om hvordan dokumentkontrollen vanligvis foretas av russiske myndigheter på grensa, fortalte hun at vanlig praksis er tre ulike kontroller med grundig kontroll av reisedokumentene når man nærmer seg grensa.
Høsten 2015 hadde den russiske sikkerhetstjenesten FSB så godt som fjernet dokumentkontrollen.
- Vi kunne også betale ekstra penger for å slippe å vente over natta på russisk
