- Nei!
Mannen som for mange er «Afrikas ansikt» på den norske tv-skjermen og «Afrikas røst» på radioen svarer oss kontant når vi ringer.
I 40 år har Kristiansen tråkket NRKs kronglete korridorer på Marienlyst i Oslo, og nesten daglig vært på lufta. Han har for lengst mistet tellingen på hvor mange utenriksreportasjer det har blitt.
Over ti tusen, kanskje? Det er, naturlig nok, en del innslag å holde styr på for en som har vært NRKs korrespondent i Afrika i åtte år og innehatt den grandiose tittelen «verdensreporter» for samme nyhetshus.
Kristiansen har både vunnet priser og fått kjeft, skrevet ikke mindre enn 15 bøker - og kanskje det snodigste; tilbrakt to år som medierådgiver for presidenten i Sør-Sudan.
Men Statens reglement viser ingen nåde. Den 22. januar 2020 fyller den hvithårede Oslo-sørlendingen 70 år. Da har tiden kommet for å plukke ned bildet av seg selv, sammen med frigjøringshelten Nelson Mandela, fra kontorcelleveggen.
Noe Afrika-Tomm altså helst ikke vil. Men når jeg møter ham over svart kaffe i NRK-kantinen en uke senere, er han litt mer nyansert. Kanskje er tiden moden likevel?
- Det er store endringer i journalistikken. Når du skal lage utenriksreportasjer nå, forventes det at du rigger opp et studio på stedet, ordner med foto selv, redigerer, publiserer og alt det som teknikerne gjorde før. Lykke til, sier jeg!
- Egentlig slutter jeg med lett hjerte. Jeg føler jeg har gjort mitt.
Det siste der viser seg å ikke stemme helt, men det kommer vi tilbake til senere.
En ny fortelling om Afrika
Som Afrika-journalist har Kristiansens mål blant annet vært å formidle et annet bilde av kontinentet enn det elendighetsbildet som hadde vært vanlig frem til da. Da han første gang kom til Afrika som NRK-korrespondent, møtte han et kontinent hvor mange land var i rivende utvikling, både politisk og økonomisk. Apartheidregimet i Sør-Afrika var under avvikling. Det ble hans misjon å dekke