Psykisk helse
22.06.2020
- Heldigvis kom naboen innom av og til, ellers hadde jeg gått på veggen. Jeg kjente mye på ensomhet, tomhet og depresjon, sier Tonje Maria Lundborg. Under koronakrisen var hun hjemme uten mulighet til å jobbe i barnehagen der hun har praksisplass.
- Det er mye trøst i kattene mine også, forteller Tonje Maria Lundborg (27). Hun holder fram mobiltelefonen med bilder av to katter ved navn Lilly og Rabbagast.
- Jeg kunne godt tenke meg å ha flere dyr. Jeg passet en hund, men kattene ble så sinte, forteller hun. Vi møtes på Sølve AS, tidligere Søndre Land Verksteder, hvor Tonje har gått et såkalt Frog-kurs. Planen var å ta fagprøve i barne- og ungdomsarbeid i juni. Nå er den utsatt til september. Uten å ha gjennomført fem års praksis får hun ikke ta prøven.
- Det var en spesiell følelse å reise hjem fra jobben 13. mars. Jeg satt i bilen og tenkte det er egentlig for tidlig å reise hjem nå, klokken er halv tolv. Hvor lenge varer dette? Når kan jeg treffe venner igjen, og kjæresten?
Tonje bor alene i en leilighet en halvtimes kjøring fra jobben i Søndre Land. Kjæresten bor på Elverum, de har ikke truffet hverandre hele denne perioden. Det tæret på, forteller hun. I åtte uker var hun stort sett alene.
- Jeg kjente på ensomhet, tomhet, depresjon og hadde mye tanker rundt vennegjengen og kjæresten. Vi sendte hverandre snapper, men det er ikke det samme. Jeg ble med faren min på jobb litt i begynnelsen, han jobber i et bilutleiefirma, så jeg fikk trent litt på å stå opp tidlig. Men så ble han sendt hjem også. Da var det tilbake til mitt «fortress of solitude«, sier hun, det betyr ensomhetens festning.
- Jeg satt stort sett i stuen og så på tv og spilte spill. Av og til tok jeg gjerne kattene ut i bånd en runde på gårdsplassen. De er innekatter, men liker å gå i bånd litt ute.
Hundre prosent sant
Før hun begynte i jobben i barnehagen, gikk Tonje et kurs på Sølve, kalt Frog. Det er et treningsprogram i selvledelse og livsmestring. En av teknikkene der er å spørre seg om det man tenker er hundre prosent sant.
- Jeg har alltid ønsket å jobbe med barn, men
Gå til mediet- Jeg kunne godt tenke meg å ha flere dyr. Jeg passet en hund, men kattene ble så sinte, forteller hun. Vi møtes på Sølve AS, tidligere Søndre Land Verksteder, hvor Tonje har gått et såkalt Frog-kurs. Planen var å ta fagprøve i barne- og ungdomsarbeid i juni. Nå er den utsatt til september. Uten å ha gjennomført fem års praksis får hun ikke ta prøven.
- Det var en spesiell følelse å reise hjem fra jobben 13. mars. Jeg satt i bilen og tenkte det er egentlig for tidlig å reise hjem nå, klokken er halv tolv. Hvor lenge varer dette? Når kan jeg treffe venner igjen, og kjæresten?
Tonje bor alene i en leilighet en halvtimes kjøring fra jobben i Søndre Land. Kjæresten bor på Elverum, de har ikke truffet hverandre hele denne perioden. Det tæret på, forteller hun. I åtte uker var hun stort sett alene.
- Jeg kjente på ensomhet, tomhet, depresjon og hadde mye tanker rundt vennegjengen og kjæresten. Vi sendte hverandre snapper, men det er ikke det samme. Jeg ble med faren min på jobb litt i begynnelsen, han jobber i et bilutleiefirma, så jeg fikk trent litt på å stå opp tidlig. Men så ble han sendt hjem også. Da var det tilbake til mitt «fortress of solitude«, sier hun, det betyr ensomhetens festning.
- Jeg satt stort sett i stuen og så på tv og spilte spill. Av og til tok jeg gjerne kattene ut i bånd en runde på gårdsplassen. De er innekatter, men liker å gå i bånd litt ute.
Hundre prosent sant
Før hun begynte i jobben i barnehagen, gikk Tonje et kurs på Sølve, kalt Frog. Det er et treningsprogram i selvledelse og livsmestring. En av teknikkene der er å spørre seg om det man tenker er hundre prosent sant.
- Jeg har alltid ønsket å jobbe med barn, men