Det skriver Nifu-forsker Ingvild Reymert i en ny artikkel i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Minerva, som er spesialisert innen forskningspolitikk og vitenskapsteori.
Hun har analysert konfidensielle kandidatevalueringer ved ansettelse av førsteamanuenser og professorer innen samfunnsøkonomi, sosiologi, fysikk og informatikk ved Universitetet i Oslo i perioden 2000 til 2017.
Selv om hovedfunnet er at tellekanter er viktigst i utsilingsfasen, for å begrense antall kandidater, er samfunnsøkonomi et unntak. Her er tellekanter også viktige senere i prosessen og erstatter i noen grad mer kvalitative vurderinger.
- Bruken av tellekanter er omdiskutert, særlig på individnivå, men det finnes lite forskning på hvordan de brukes i ansettelser. Det er mange anekdoter, men lite fakta om hvordan de blir brukt, sier Reymert.
Tellekanter brukes for å vurdere individer, stikk i strid med målsettinger
Hard kritikk mot lister over tellekanttopper
Moderat økning
Reymerts undersøkelse har vist at bruken